Bjørkaasen Gruber AS - Generell historie

Etableringen av "Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber (Ofoten)" 21. januar 1913 førte til oppbyggingen av et selvstendig samfunn, lokalisert i området rundt malmfunnene og bergverket.

Anleggsarbeidene ble i hovedsak utført 1916-1919. I denne tida fullførte verket diamantboringene for kartlegging av Bjørkåsenforekomsten, og de sto for bygginga av mekanisk vaskeri, sporbane og vei fra vaskeriet til utskipningsanlegget, lastekai og kontorbygning. De hadde eget sagbruk, støyperi, laboratorium, samt mekanisk verksted, elektriskverksted og snekkerverksted. De første arbeiderne bodde under kummerlige forhold på gårdene i distriktet. Etter hvert som tilstrømningen av arbeidere tiltok var det ikke lenger plass nok på gårdene og brakkene. Folk ville leve et naturlig familieliv. Selskapet reiste boliger for arbeidere og funksjonærer, og bygde bad, sykestue, fjøs og stall.

Til slutt bygde man kraftverk og brakte vann og strøm til bygda. Bjørkåsen Kraftstasjon ble bygd av Bjørkaasen Gruber for å skaffe kraft og vannforsyning til gruvedrifta og den oppredningsprosess som medfulgte. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1921 og var det første kraftverk i Nord-Europa hvor både tilførselsledning, stasjon og avløp var helt innesprengt i fjell. En elevator gir adkomst til kraftstasjonen som ligger 72 meter under overflaten. (Kraftstasjonen er idag modernisert og er operativ som en betydelig kraftleverandør i regionen.)

Skissen nedenfor viser kraftanlegget med vanntunnel fra Børsvannet til kraftstasjonen som ligger 1.602 meter unna inntaket. Vannfallet er på 87.5 meter. Den totale lengden på tunnelen fra inntak til utløp er på 2.255 meter.

Det var stor forskjell mellom arbeidere og funksjonærer. Boligforholdene var med på å understreke dette. Samme type hus ble for arbeidere innredet med 4 leiligheter, for funksjonærer med bare 2 leiligheter. Arbeiderboligene var dessuten uten bad og innlagt vann. I hver arbeiderkoloni var det satt opp vannhydranter.

Etableringen av Bjørkåsen Gruber ga støtet til at Ballangen ble skilt fra Evenes herred som egen kommune 1. juli 1925.    

Kort historikk:

Prøvedrift og etablering
Kisforekomstene i Bjørkåsen ble funnet av Hans Martinussen Sjåfjell en augustdag i 1876. Det føste funnet ble først anmeldt i 1883. På slutten av 1880-årene skjerpet Lars Olai Dypås (født 1865) og anmeldte sine funn.Det ble foretatt flere skjerpinger i området i årene som gikk. I 1907-1908 ble skjerpingen gjenopptatt. Det var R. M. B. Schjølberg fra Bodø som fikk mutingsbrev på de frie feltene i Bjørkåsen og Olalemmen. Allerede i 1906 var det opprettet kontakt med Schjølberg og grunneierne om erhverv av grunn for etablering av anleggsveier, kaier, jernbane, havn og lasteplasser.

i 1909 overdro overrettsaksfører Schjølberg feltene i Bjørkåsen til den tyske direktør, bergassesor Otto Spinzig (Zellerfeldt aam Harz) fordi Schjølberg ikke hadde nok kapital for videre undersøkelsesdrift. Spinzig sendte i 1909 sin ingeniør, Curt Hunger, på befaring til Ballangen. Forhandlinger i løpet av 1910 medførte at det ble opprettet en kjøpekontrakt mellom Schjølber og Spinzig. Salget omfattet 66 mutinger. For grunnrettighetene skulle Spinzig betale kr. 50.000 samt en royalty på 25 øre pr. tonn. Kontraktet er datert 12. desember 1910.

Spinzig satte igang undersøkelsesdrift og oppfaring av svovel- og kobberkisfeltene under ledelse av Curt Hunger. Man fikk tak i arbeidsleder og stiger ( Mikal Mikalsen fra Båsmo Gruber).  Gruvearbeidere ble rekruttert fra folk som hadde jobbet i Jernlia, Melkedalen og ved marmorbuddet på Hekkelstrand eller i Håfjellet.

Sommeren 1911 jobbet 70 mann på feltet. Forsøk ble gjort for å starte et norsk selskap som kunne overta Otto Spinzig sine rettigheter, men dette lyktes ikke. Spinzig hadde fosøkt å selge Bjørkåsfeltet til et ffirma i Berlin hvor baron Fritz von Friedländer var hovedaksjonær. Selskapet sendte i februar 1912 bergassesor dr. Alfred Martin på befaring til Bjørkåsen. Det ble ført forhandlinger i Berlin (mars samme år) mellom Spinzig og von Friedländer. Det ble straks igansatt diamantboringer i området og om høsten hadde man boret 11 hull med en samlet lengde på 2064 meter. Resultatet var oppmuntrende og i august 1912 ble alle rettighetene til Otta Spinzig overdratt til von Friedländer Fuld. Dr. Alfred Martin ble ansatt som direktor. 

21. januar 1913 ble "Aktieselskapet Bjørkaasen Gruber (Ofoten)" stiftet. Aksjekapitalen var på kr 2.000.000. Aksjonærerene var:
Baron Fritz von Friedländer Fuld, Wolf Zitelmann, Dr. Caro, Dr. Alfred Martin, konsul Oscar Nickelsen, overrettsaksfører R.M.B. Schjølber og Cand.jur. Chr. Lund.

Firmaet ble registrert 4. februar 1913. Da selskapet søkte konsesjon var et betydelig arbeide allerede utført: Ottostollen var drevet 60 meter inn, Glück auf-sjakten drevet ned ca 60 meter, Grunnstollen var drevet inn 30 meter og fra dagen var det foretatt nye diamantboringer. Resultatene var oppmuntrende. Malmkvantumet ble da anslått å inneholde 2 ½ millioner tonn med en gjennomsnittgehalt på 30-35% svovel og 1% kopper.

25. februar 1913 søkte selskapet konsesjon på bergverksdrift i Ballangen og om å få kjøpe opp nødvendig grunn for driften. 30. desember 1913 ble det gitt konsesjon ved kongelig resolusjon for drift i 55 år.

(Mer stoff følger seinere.