En teboks forteller sin historie

Av Sortland Museum

Sortland • Vesterålen

Teboksen på den slitte disken i butikken på Jennestad handelssted er fra perioden 1890-1915. På denne tida blei all te solgt i løs vekt og veid opp til kunden av den som stod bak disken.

De første par hundreårene etter at teen kom til Norge tidlig på 1700-tallet, var te først og fremst en drikk for de mest velstående. Utover 1800-tallet blei det stadig flere som fikk råd til og sans for denne varme, velduftende drikken. Til og med i Vesterålen må folk ha drukket te, siden kjøpmann Ødebert Johanssen så det regningssvarende å ta inn denne varen.

Den kosta heile sju kroner kiloen, like mye som rundt 35 liter melk. De første tiåra på 1900-tallet, drakk nok likevel de fleste vesterålingene heimlaga te av karvefrø som de sanka sjøl.

På denne tida var det også nytt og moderne å dekorere emballasjen med tekst og tegninger, slik at varen blei lagt merke til av kundene. Produsenten, Thomas Lipton, hadde lært om reklame i Amerika, og laget sitt eget varemerke for å øke salget. «Branding» er altså ikke noen ny idé. På boksen er det tegninger fra Ceylon, eller Sri Lanka som øya heter i dag. Her kan vi se teplantasjen der kvinnene plukker teblader og bærer tekassene på hodet inn til fabrikken, mens hvite og hvitkledte menn med tropehjelp organiserer arbeidet.

Teboksen viser oss dermed også et blad av britisk kolonihistorie. Snur du boksen, ser du ei vakker, smilende kvinne som holder ei palme kokett over skuldra som en parasoll. Boksen har også tegning av det staselige huset i City Road i London der Lipton hadde hovedkontor og varehus.

Senere gjorde Thomas Lipton en stor oppfinnelse. Han begynte å selge kvalitetste i porsjonsposer som holdt bedre på smaken ved lang tids lagring. Gult skal ha blitt valgt som hovedfarge på Liptons produkter fordi det betyr glede i Afrika og symboliserer lykke i Asia. Og fremdeles pakker Lipton te i gule pakker…