Tørrfiskproduksjon

Av Lofotr Viking Museum

Borg • Lofoten

Tørket skrei skulle bli Norges første storvolumprodukt for eksport til utlandet. Skreien fordeler seg langs kysten i gyteperioden, men det er i områdene rundt Lofoten at forholdene for en mest mulig effektiv tørrfiskproduksjon har ligget best til rette.

Temperatur og luftfuktighet er med på å bestemme kvaliteten på tørrfisken. For mye frost vil ødelegge fisken; derfor venter man gjerne til sist i februar før man begynner å henge den til tørk. Men selv i et avgrenset geografisk område som Lofoten må det tas hensyn til klimatiske forskjeller. Røst, som ligger lengst ut i havet, har litt mildere klima enn områdene innenfor, og hengingen starter ofte tidligere der enn andre steder i Lofoten. Det er viktig at det heller ikke blir for varmt og tørt; da kan det ytterste av fisken tørke for raskt og stenge inne væske, slik at fisken råtner og blir sur. I tillegg risikerer man at flua våkner til liv og får lagt egg i fisken. Det er vanlig å tørke fisk på to måter: Enten henger man fisken rund – det vil si sløyd og hodekappet hel fisk – eller man produserer råskjær. Råskjær er fisk som er delt i to på langs, og en stor del av ryggbeinet fjernes før den henges til tørk. I Lofoten er det mest vanlig å produsere rundfisk, men litt senere utpå våren, når det blir varmere i været, er det bedre sjanse for å lykkes med råskjær. Det er først og fremst temperaturen, men også størrelsen på fisken, som avgjør om man velger rundfisk eller råskjær.

Utdrag fra Norges fiskeri- og kysthistorie, bind 1, kap. 7 (:172)
Foto: Middelaldercenteret/Lofotr Vikingmuseum