Væreieren i Storvågan

Av Lofotmuseet

Storvågan • Lofoten

Caspar Friderich Lorch var den første væreieren i Storvågan. Her bygde han en staselig herregård i 1814 hvor han drev sitt forretningsimperium.

En væreier eide grunnen i fiskeværet og leide ut rorbuer til fiskere. Hvert år kom det flere tusen menn for å delta i Lofotfisket, og mange av dem leide seg husrom i Storvågan. Væreieren styrte også fiskeretten på havet. Lorch kontrollerte betydelige eiendommer og ressurser både til lands og til vanns, og han ble en av distriktets mektigste menn. Et annet navn på væreiere er nessekonger.

Væreier Lorch var handelsmann og hadde monopol på lokal handel og næringsvirksomhet. Han hadde krambu som forsynte både tilreisende fiskere og fastboende. Her fikk man kjøpt alt av nødvendig utstyr, men også fine varer fra utlandet. Væreieren ga ofte kreditt, det var til god hjelp for fattige familier. Men fiskeren var nå forpliktet til å levere fangsten sin til væreieren, som bestemte prisen. Mye av Lorchs forretninger ble drevet på kanten av loven, og smugling av vin og brennevin var en viktig inntektskilde.

Lorch fikk etter hvert en betydelig formue og han hadde flotte levevaner. I stuene i væreiergården hadde han samlinger av flotte gjenstander for å imponere sine gjester: det var gull- og sølvsaker, silke, fine stoffer og pelser. Det meste av dette var skaffet til veie i Tyskland og det var en merkbar kulturpåvirkning fra Europa til de nordnorske fiskevær gjennom væreiernes handelsforbindelser.

Væreier Lorch var en hard forretningsmann og han solgte fiskeværet Storvågan til sin egen svigersønn for en formue i 1843. Det sies at hele datterens farsarv gikk med til å løse ut eiendommen.

Hans oldebarn beskrev ham slik:
«Hans ettermæle var ikke godt, han var drikkfeldig, slu og uten skrupler når det gjaldt fortjeneste. Han ble uvenner med sin hustru».