Vágar – den første byen i Nord-Norge

Av Lofotmuseet

Storvågan • Lofoten

I Storvågan kan vi finne spor etter en by helt tilbake til 1000-tallet. Dette var den første bydannelsen i Nord-Norge.

Byen var tuftet på handel med fisk. Fisket var godt i dette området hele året, men det årlige lofotfisket ga overflod. Lofotfisket foregikk fra februar til april, og det meste av fangsten ble hengt på hjeller og ble til tørrfisk. Tørrfisken har lang holdbarhet og kan fraktes over lange avstander.

Når sesongens fisk var klar i juni ble det holdt handelsstevner med utskipning av tørrfisk. Tørrfiskhandelen i Vágar ga betydelige inntekter. Både kongemakt og kirke sikret seg deler av utbyttet gjennom skatter. Vágar ble et møtested for fiskere, storfolk og makthavere langs kysten og det ble avholdt rettslige og politiske møter på tingstedet.

Tørrfisken var en av de første store eksportvarene fra Norge og ble en viktig handelsvare i Europa fra 1100-tallet. Den økonomiske og kulturelle kontakten har vist seg i funn fra utgravninger som er foretatt. Her er funnet rester av et skomakerverksted med en stor variasjon av skotyper. Fine europeiske ullstoffer ble innført, vakre glassperler og utskårne eksotiske treslag. Det er funnet mye keramikkskår fra krukker og fat fra de fleste land i Vest- Europa, og til og med fra Midtøsten.

Tørrfiskeksporten har hatt en uvurderlig betydning for den norske økonomien. Det meste av tørrfiskhandelen foregikk trolig gjennom Bergen. Fisk fra Vágar var viktig for Kongens, kirkas og Bergen bys økonomiske grunnlag.

Middelalderbyen Vágar hadde sin storhetstid på 12- og 1300 – tallet. Men byen mistet mye av sin betydning på slutten av 1300-tallet. Den gikk fra å være en kjøpstad med viktige funksjoner for makteliten til å bli et fiskevær.