Fiskarbonden, familien og slitet

Av Skaftnes Gård

Skaftnes • Lofoten

Livet som fiskerbonde i gamle dager er slett ikke lett. Fiske bød på risiko og farer for dem som dro ut, men belønningen kunne også være stor.

Hjemme på gården er kvinner og barn igjen mens mennene er på havet. Savnet er stort, og usikkerheten gnager på de som er tilbake. Kommer han trygt i havn denne gangen, eller har de sett hverandre for siste gang?

Men livet må gå videre, gården må drives, med jordbruk og dyrehold. Hverdagens slit tærer på alle sammen, og livet er noe helt annet enn det vi kjenner i dag. Bygda er avhengig av at krambua er åpen, så man får handlet inn det nødvendigste man ikke kan lage selv. Arbeid og forpliktelser er det ikke mangel på.

Å være fiskerbonde er en nordnorsk levemåte som går 1000 år tilbake i tid. I det vakre, men også ville, karrige og krevende landskapet i nord har man vært avhengig av å tilpasse seg omgivelsene og elementene gjennom året. Kombinasjonsøkonomi med fiske og jordbruk har vært selve livsnerven i nord, helt fram til i dag.

Første gang en hører om Skaftnes i skriftlige kilder er i 1613. På 1800-tallet var Skaftnes et bittelite fiskevær med 7 – 8 båter. Første selveier var Abraham Krantz Pedersen, rundt 1860 – 1870. I årene som fulgte ble Skaftnes drevet med fiske og oppkjøp av fisk. Ca 1950 overtar Magnus Hansen gården, og han legger ned stor innsats i gårdsarbeidet, med rydding og dyrking av av den steinete jorda. Han plantet også trær, stauder og løkplanter rundt huset. For dette fikk han NY JORDS diplom. Han plantet også trær, stauder og løkplanter rundt huset.

Alle husene på gården er åpne for besøk om sommeren. Her kan du oppleve både interiør og eksteriør fra «»gamle dager»», og ikke minst den gode stemningen som rår over gården. Beliggenheten er svært vakker, og litt utenfor allfarvei men likevel lett tilgjengelig.