Prosjekter

Hurtigrutemuseet; nytt bygg og nye utstillinger fra 2019

Hadsel kommune, Museum Nord og Stiftelsen Hurtigrutemuseet har gjennom en lengre periode arbeidet for å etablere Hurtigrutemuseet i nytt bygg og i et nytt og enda bedre format enn det eksisterende museet. Det eksisterende museet er populært og velrennomert. Målet er å få enda større fokus på god kunnskapsformidling og store opplevelser for gjestene. Partene mener at det ligger et betydelig ubrukt potensiale i både besøkstall og formidlingsmuligheter i et nytt bygg. Hurtigrutens tilblivelse og virke gjennom mer enn 120 år har vært og er en svært sentral del av norsk historie. «Kystens riksvei», «en livsnerve langs kysten», «riksvei nr 1» er alle begreper som tydeliggjør betydningen av Hurtigruten.
Klikk her for å lese mer
Det nye bygget blir spektakulært. Det skal bygges i tråd med museets behov for god drift samt å skape gode opplevelser og dele kunnskap med alle besøkende. Bygget skal ligge på Stokmarknes og det landsatte Hurtigruteskipet ms Finnmarken bygges rett og slett inn i bygget/museet. Ms Finnmarken vi bli museets største utstillingsobjekt og være en sentral del i fortellingen om Hurtigrutens over 120-årige historie. Det skal etableres innholdsrike utstillinger og også deler av DS Finmarken fra 1912 vil inngå i museet.

Etableringen av «nytt» Hurtigrutemuseum har vakt stor interesse og sterkt engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt, både hos politikere/beslutningstakere, «folk flest» og entusiaster knyttet til Hurtigruten.
Det er et krevende økonomisk løft som må tas for å etablere nytt bygg og nytt innhold, samt ta vare på de eksisterende verdiene museet/stiftelsen besitter. Bygget finansieres i et samarbeid mellom Hadsel kommune, Nordland Fylkeskommune samt Kulturdepartementet (Staten). Bygget blir eid av Hadsel kommune og driftes av Museum Nord.

Pr høst 2017 er følgende framdriftsplan lagt til grunn, forutsatt 100 % finansiering:
Anbudsrunde vinter 2018. Byggestart august/september 2018. Ferdig byggeprosjekt høst 2019. Deretter etablering av utstillinger mm. Museet forventes å kunne åpne dørene for publikum før jul 2019.
Museum Nord samt eier av Hurtigruteskipet ms Finnmarken må utforme sine planer om restaureringsarbeider og arbeid med utstillinger i henhold til plan. Det er utformet en masterplan for arbeidet.

Slik blir det nye hurtigrutemuseet. Illustrasjon: Link arkitektur/Multiconsult

CINE – see the past, imagine the future

Som en fortsettelse av konseptet Museum Without Walls (Museum uten vegger) skal prosjektet CINE: Connected Culture and Natural Heritage in a Northern Environment forandre måten folk møter utendørs kulturarvsteder på, gjennom bruk av teknologi.

Vi vil skape nye digitale grensesnitt ved bruk av utvidet virkelighet, virtuell teknologi og brukervennlige apper. Publikum skal få muligheten til å se inn i fortiden, og forestille seg fremtiden. Om noen år, når du besøker SKREI-senteret i Kabelvåg, kan du kanskje oppleve middelalderbyen Vágar – den første byen i Nord-Norge – som et yrende senter for handel og aktivitet.

CINE vil også skape en verktøykasse som kan hjelpe kuratorer, historikere, og andre som jobber med arkiver og kulturarv, med å skape innovative kulturarvsprosjekter og publikumsopplevelser knyttet til spesifikke historiske steder.

I et bredere perspektiv vil CINE uforske den sosiale, økonomiske og politiske rollen som kulturarv spiller i rurale strøk.

CINE er et digitalt kulturarvsprosjekt med 9 partnere og 10 tilknyttede partnere fra Norge, Island, Irland og Skottland. Hovedpartner er Museum Nord. Prosjektet er støttet av EUs Northern and Arctic Peripheri Programme.

Prosjektet har en egen webside og en egen facebookside hvor du kan følge aktiviteten gjennom prosjektperioden.

SKREI Temapark

SKREI temapark har valgt en vinner!

Arkitektkonkurransen har en vinner og Museum Nord er et langt sted videre på veien mot å vise fram skreifiskets internasjonale betydning.

Museum Nord utlyste sommeren 2016 arkitektkonkurranse hvor de kom inn flere, svært spennende bidrag. Vinneren er nå kåret: nybygget for SKREI temapark skal tegnes av LPO arkitekter. LPO har i samarbeid med Asplan Viak og Expology AB tatt et helhetsgrep der bygg, landskap og formidling kombineres på en vakker og funksjonell måte som vil skape stor begeistring.

Temaparken skal ligge i det rike, historiske landskapet der middelalderbyen Vágar lå – selve arnestedet for den kommersielle tørrfiskhandelen. Temaparken skal vise sporene skreifisket har satt i kultur og folk og reise viktige spørsmål om økologi, forvaltning og næringens utvikling framover.

Hva er SKREI Temapark – en kort bakgrunn
I uminnelige tider har skrei og torsk vært den mest sentrale ressursen i nord og kanskje også den mest betydningsfulle verdiskaperen for nasjonen Norge. Nord-Norges første by ble grunnlagt i Kabelvåg og Storvågan/Kabelvåg i Lofoten er i historisk sammenheng et av Norges viktigste områder. Her startet det markedsorienterte Lofotfisket og det vokste fram bosetting og internasjonal handel som medførte velstand og oppgangstider for hele nasjonen.

SKREI Temapark er en betegnelse for de attraksjonene man vil utvikle i Storvågan. Det er stor interesse og begeistring for prosjektet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. SKREI omfavner de eksisterende attraksjonene i området; Lofotakvariet, Galleri Espolin og Lofotmuseet, som naturlige elementer i det kommende SKREI. SKREI er både et fysisk bygg men ikke minst et senter som binder sammen opplevelser og historier i området.

Målsetningen med SKREI er et besøkssenter med ca 150.000 gjester årlig. Tema for formidling og opplevelser er skrei i alle varianter og betydninger: hva har skreien betydd og hva betyr den for Lofoten og for nasjonen Norge? Det skal skapes opplevelser som gir forståelse og innsikt i Lofotfiskets betydning, i fortid, nåtid og framtid. Særlig viktige målgrupper er barn og unge, men også tilreisende turister.

Arbeidet med SKREI Temapark ledes i dag av Museum Nord.

Klikk her for å lese mer om prosjektet

Illustrasjon: LPO Arkitekter
Illustrasjon: LPO arkitekter

Neptun Art Science Lab – et samarbeid med Nordland Akademi

Neptun Art/Lab is a physical and theoretical hub and project space set for 2016 – 2017, conceived to sit at the Intersection between Art and Science and located at the Norwegian Fishing Industry Museum, North Norway. This project is a collaborative initiative between Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap and Museum Nord.

The project has its own webpage: http://www.neptunartsciencelab.info/

Herring oil was produced at Neptun for more than 70 years, and now it is home to the Norwegian Fishing Industry Museum. The Lab functions as a hub and lab for artistic, hypothetical and conceptual research in the field of art – science with the main focus on new ways of harvesting the sea; new ways of processing what we harvest from the sea and our challenges related to the sea and climate, through the use of experimental and new technology.

This project builds on a belief that collaboration and participation opens up for wonder and exploration and that this is where thoughts and concepts are given the opportunity to grow into new innovative and novel ideas and concepts.

For 2016 – 2017 we will invite artists already engaged in conceptual thinking around issues that affect the sea, technology related to the sea, the future of the sea platter and the importance of history and how it can serve as a compass to the future.​​

Organisere kunnskap

Nettverk og dialog mellom museer i Nord-Norge og Nordvest-Russland

Hvordan organiseres og formidles kunnskap i musèene idag? Hvordan implementerer muséer strategier for konstant innhenting av ny kunnskap? Holder de en dialog med publikum om hvilken kunnskap som er relevant og hvor kunnskapen er hentet fra? Hvordan formidles kunnskapen og i hvilken grad representerer den en sannhet?

I dag gjennomgår mange museer endringer i økonomiske forhold, men også på grunn av skiftende holdninger i samfunnet til kunnskap og fakta, sannheter og kilder, må mange muséer transformére seg: Å presentere sannhet er i dag kanskje ikke like relevant som å presentere ulike alternativer, kilder og tolking av kunnskap – for så å vise til en tekstur og kompleks representasjon av historie, fakta, sannhet. Kan vi tenke på museumsutstillinger som en mulighet for publikum til å produsere kunnskap sammen med museet? Kan forskning og kunnskapsproduksjon i seg selv være en bevegelse eller et nettverk? Kan prosessen med å samle kunnskap være en del av en pågående og utviklende formidlingsdialog som museet har med sitt publikum? Kan dette øke publikums deltakelse og engasjement ved – og for – museet?

Dette er noen av de spørsmålene vi vil fokusere på i Organisere kunnskap, et prosjekt koordinert av Museum Nord i samarbeid med russiske partnere. Vi vil se på våre forskjeller innen organisering av kunnskapsproduksjon og hvordan kunnskapen bak formidlingen blir produsert. Videre vil vi i fellesskap drøfte våre metoder og vår filosofi knyttet til formidling av kunnskap, gjennom utstillinger og programmer. Vi vil også undersøke mulighetene for hvordan vi kan utvikle og gi grobunn for et voksende og engasjert publikum gjennom interaktive kunnskapinnsamlinger som en del av museets formidlingsarbeid. Et naturlig produkt av denne utvekslingen, vil være at en bedre kan få forståelse av hvordan nye målgrupper kan nås gjennom nytenking rundt markedsføring. Hvilke problemstillinger står en ovenfor i forhold til å levere på kunnskap/kultur sett opp mot det kommersielle? Det vil også være et prioritert tema for vår diskusjon.

Melbuprosjektet

«I Christian Fredriksens gründerånd»

Tettstedet Melbu i Vesterålen gikk fra gård til by på svært kort tid. Bakgrunnen for dette er en utrolig industrihistorie. Rundt forrige århundreskifte ledet Chr. Fredriksen et løp som endte i en lang rekke industribedrifter, fra tekstil, såpe, fisk, dampskip – og mere til.

I dag er Melbu et trivelig, lite tettsted med butikker, skole, servicetilbud og kulturtilbud. Med utgangspunkt i den nære fortiden – Melbus industrielle kulturarv – ønsker vi å forsterke Melbus særpreg, skape grobunn for næringsutvikling, skape bolyst og stolthet.

Melbuprosjektet er et prosjekt som varer over flere år. Prosjektet er et samarbeidstiltak mellom mange aktører; lokale lag og foreninger, næringsliv, kommune, fylkeskommune, Riksantikvaren og Museum Nord.

Melbuprosjektet skal legge tilrette for ytterligere aktivitet og næringsutvikling, med kulturbaserte opplevelser som virkemiddel. Vi håper å kunne bidra til et enda mer levende, engasjerende og spennende Melbu. Velkommen!

For nærmere informasjon, ta kontakt med administrasjonen i Museum Nord.

Les mer

Mål for Melbu-prosjektet:

Med utgangspunkt i grunnfortellingen om Melbu sin industrielle historie og kulturarv, skal det skapes et attraktivt og levende opplevelsestilbud i samarbeid med bedrifter, reiseliv og lokalbefolkningen.
Dette skal skape grobunn for næringsutvikling og gi folk lyst til å bo og arbeide samt skape ”wow”- følelser for besøkende.

Prosjektet går over flere år og har mange definerte oppgaver, fordelt på 3 delprosjekter.

Delprosjekt 1 – bevare kultur- og naturarven
Bevare og videreutvikle eksisterende bygningsmasse i henhold til antikvariske prinsipper og billedmessig dokumentasjon – fortid og nåtid.
Det helhetlige kulturmiljøet på Melbu skal være drivkraften for attraksjonsbyggingen og danne utgangspunktet for et godt gjestemottak.
Bevare og utvikle miljøer rundt stedet, f.eks
– den engelske hagen
– kulturløype fra Neptun til Vesterålsmuseet
– marin kulturarv / fiskeindustrimuseet
– båtturer med jekta Brødrene

Delprosjekt 2 – produktutvikling
Produktutvikling og kvalitetsheving hos aktørene i nettverket.
«Melbu-opplevelser» med godt vertskap på ulike språk og tilrettelagt infrastruktur.
Eksempel:
– levende formidling
– matservering i autentiske omgivelser
– iscenesetting av lokalhistorie, kundetilpassning
– opplevelser på basis av erfra. med Arena -Innovative oppl.

Delprosjekt 3 – etablere varige bedriftsnettverk
Etablere varig nettverk mellom aktørene i regionen hvor samarbeid i leveransen av Melbu – opplevelsen står i hovedfokus.
Eksempel:
– alle må kunne anbefale og selge andres produkter
– synliggjøre Melbu som helhetlig reisemål
– øke og tilpasse aktivitetene i skuldersesongene
– etablering av felles velkomstsenter og booking av billetter
for opplevelsene

Aktører og deltakere lokalt i prosjektet:
Museum Nord
– Vesterålsmuseet
– Norsk Fiskeindustrimuseum
– Kompetanse/ ressurser fra andre avdelinger
– Administrasjonen
«Jekta Brødrende»
«Felleslageret»
«Melbu posten»
Nordland Akademi for kunst og vitenskap
Melbu Samfunnshus
Stiftelsen «Gamle Melbo»
Frivillige lag og foreninger på Melbu
Norway Seafood (Melbu Fiskeindustri)

FoU/Andre aktører:
Hadsel Kommune
– Kultur, næring- og planavdelingen
Nordland Fylkeskommune
– Næringsavdelingen
– Kulturminner i Nordland
Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning
– Reiselivssatsing – «Opplevelser i Nord»
Innovasjon Norge
– Bedriftsetablering/ -utvikling