Avlyst
På grunn av for få påmeldte, blir arrangementet avlyst.
Vi beklager dette.
Damenes Aften
Også i år arrangerer Vesterålsmuseet Damenes Aften i Hovedgården. Lørdag sjette februar kl 1900 samler vi damer fra Hadsel til en festaften.
Vi dekker opp festbord i stuene og satser både på medbrakt og anrettet mat. Ta med det du synes passer, rester etter julematen, en pai, et brød eller hva du måtte ha for hånden. I anledning samefolkets dag, byr vi på samiske smaker fra Inga-Sámi-Siida.
Program
1930: foredrag om Regine Normann v/ Kine Johnsen
2030: Festbord i stuene m/ underholdning
Kun for damer - Fint antrekk!
Påmelding innen 3.februar
Tlf: 40448203
Pris kr 150 - Begrenset plass
Velkommen!
Med vennlig hilsen
Museum Nord – Vesterålsmuseet
Lørdag 6. februar inviterer Museum Nord – Vesterålsmuseet til feiring av det som kalles ”kjerringjuldag”. Feiringen skal foregå i Melbo Hovedgård og vi har valgt å kalle det ”Damenes Aften”.
Dagen var knyttet til Kyndelsmesse 2. februar. Opphavet til dagens fest kommer både fra østlig og vestlig kirketradisjon så vel som den har hedenske aner og har hatt et sterkt folkelig engasjement gjennom mange hundre år.
I den folkelige tradisjon i Norge har kyndelsmesse en sentral plass som merkedag. Det var en viktig festdag og man kan finne ulike tradisjoner rundt i landet. Noen spiste gjerne julemat, og flere steder var det flotte feiringer i kirkene. På primstaven var den avmerket med et 7-armet kandelaber. Det var vanlig over hele landet at man kunne vente seg en hard værbolk på denne tida, som ble kalt kyndelsmessrykkjen, -ri(d)en eller -knuten. Man ventet seg også et lite snøfall som ble kalt "kyndelsmessklompen" i Nordland, "kyndelsmessfedlen" i Heskestad og "kyndelsmessdetten" i Hardanger. De personifiserte kyndelsmessknuten og gjorde han identisk med Tjuendedagknut. Derfor het det gjerne: "Kyndelsmess-Knut drege (jagar) jula ut.
I folketradisjonen leste man både varsel om barns atferd og hvordan været skulle bli ut av denne dagen. Kyndelsmesse markerte midtvinter og man skulle være halvveis i vinterforet. Den blir ofte omtalt som slutten på jula. Noen feiret med å spise en kake som var bakt julekvelden eller annen julemat og flere steder ble den kalt for ”kjerringjuldagen”.
For nordnorske fiskere var det en merkedag for å komme seg av gårde på Lofotfiske. Nå var det midtvinters og sola var stort sett kommet tilbake. Når mannfolka vel var kommet seg av gårde tok kvinnfolka seg en fest.
