gamlenarvik.no er 15 år

07 februar 2023

Foto: Per-Helge Berg, Fremover

Narvik Museums digitale leksikon fyller 15 år. Gamlenarvik.no ble etablert som en kunnskapsbank for lokalhistorie der publikum ble invitert til å hjelpe til med å samle historie.

Nettstedet inneholder informasjon om Ofotbanen, lokomotiver, slektshistorie, om Narvik by, og mye mer. Initiativtakerne bak var daværende avdelingsdirektør Lars Slettjord og museets dataekspert (pluss mye mer) Terje Storjord.

En kunnskapsbank

-Det bydde seg en mulighet da vi kom over Wikipedia sin software som var gratis tilgjengelig. Vi fikk muligheten til å lage en billig, enkel løsning som kunne på en engasjerende måte få byens befolkning til å legge inn kunnskap på nettstedet. Nå kunne vi samle kunnskap og ikke minst være til stede på nettet med kunnskap. Informasjon som du før måtte fysisk gå på museet for å få tilgang til. Vi hadde også fotosamlinga.no, som eneste i Museum Nord la vi ut bilder fra fotosamlinga på nett. En slags forløper til det museene gjør på digitaltmuseum.no i dag, forteller Terje Storjord.

-gamlenarvik.no ble et slags arbeidsredskap for å samle og sortere opplysninger, særlig i forbindelse med etableringa av fotosamlinga. Opplysninger som kom for eksempel fra bygdeboka, til Ofoten-bøkene til Magnus Pettersen, tingprotokoller som vi fikk digitalisert, kunne vi samle på nettstedet. Vi fikk også en god del informasjon fra Bjørn Waldenstrøm om Grängesberg, sier Lars Slettjord.

Museet har lagt til meste parten av dataen selv. Hvordan fungerte det å be publikum legge til historier og fakta?

-Det fungerte dårlig å få publikum til å legge til historier og fakta fordi vi ikke hadde et aktivt rekrutteringsarbeid eller redaksjon. I tillegg var selve brukergrensesnittet vanskelig, sier Terje Storjord. – For å formatere tekst måtte man legge inn koder og det var en egen prosess med bilder. Vi undervurderte behovet for en aktiv redaksjon, som bestemte hva vi skulle skrive om og satse på. Slik at artikler blir lang og bra nok.

Hvilke tekniske utfordringer har dere støtt på?

-Selve det å legge ut artikler, søkbarhet og slikt var kurant. Utfordringer er backend hvor det må oppdateres med nye versjoner. Drift av nettstedet har vært utfordrende fordi vi ikke hadde datakompetanse på php og database, og undervurderte hva vi trengte av teknisk kompetanse på huset.

Digital Historiefortelling

Ideen om samle og lagre historier digital er i dag for en stor grad en etablert arbeidsmetodikk til museer, og det finnes flere plattformløsninger. For eksempel lokalhistorisk wiki, eller minner.no utviklet av KulturIT. I Museum Nord har prosjektet GaiaVesterålen utviklet en dataplattform med formål om å samle inn lokalhistorie fra Vesterålen som en del av forskningsprosjektet. I tillegg har vi skrei.net med historier relatert til skrei og lofotfisket.

Terje og Lars nyter begge pensjonisttilværelsen nå, men er fortsatt tilknyttet museet som ressurspersoner på frivillig basis. Blant annet gjennom Fotosamlingas Venner, vedlikehold av nettopp gamlenarvik.no, og ettersyn av museets modelltogbane.

Hvordan synes utviklerne av gamlenarvik.no at plattformen står seg i dag?

-Den står seg i den forstand at det er bare der du finner den informasjonen samla, organisert og søkbart. Jernbanehistorie, eiendomshistorie, gårder og slekter. Viktig og god informasjonen Mesteparten av artiklene er bare halvferdig, der avviker vi i fra wikipedia. Men gamlenarvik.no har et stort potensiale fortsatt, sier Terje Storjord.

-gamlenarvik.no fungerer, men har behov for modernisering. Vi har også behov for oppdatering av informasjon, for eksempel er det flere tidsperioder vi ikke dekker i dag, avslutter Lars Slettjord.

Godt besøkt

For Museum Nord er denne nettsida (altså museumnord.no) hovedstedet der vi tilbyr digital formidling og historiefortelling. De som har tatt et dypdykk i Narvik Museums historier her vil finne at flere av dem har sprunget ut fra gamlenarvik.no. 

– Som tilflytter til Ofoten og behov for å finne historisk informasjon til å utføre jobben min, har gamlenarvik.no virkelig fungert som et oppslagsverk og leksikon for meg, sier museumskonsulent formidling i avdeling Ofoten, Kjersti Robertsen.

– Vi ser av besøksstatistikken til gamlenarvik.no at nettstedet fortsatt er populært. Selv om museumnord.no vil være hovedkanal for digital formidling, vil det fortsatt være rom og behov for gamlenarvik.no som et digitalt leksikon, sier fagansvarlig formidling og nettredaktør i Museum Nord, Ida Fossli.

I 2022 var nesten 30 000 unike bruker innom gamlenarvik.no. Til sammenligning besøkte 70 000 museumnord.no.

Besøk Narvik Museum