Øksnes Museum
Den vakre Alsvåggården, et bygg med en historie som går tilbake minst 450 år. Nyt en kopp kaffe i historiske omgivelser. Utstilling i hovedbygget hver sommer.
09 juli 2025

Fire lørdager i juni og juli arrangeres det lørdagskaféer på Øksnes museum, som er dager med større utvalg i kafé, samt foredrag og historiefortellinger.
Forrige lørdag, 5.7 møtte folk opp for å høre Hilde J. Hansen fortelle om Beret Johanna Paulsdatter Dypvand, også kalt Buks-Beret.

Gullesfjord kommer fra et samisk ord for fisk; Goulli. Foto: Museum Nord.
Foredraget startet med uttrykket «ei Buks-Berret». Hilgun Pedersen, som vokste opp på 40- og 50-tallet, opplevde at dette var et vanlig uttrykk for å beskrive en ung kvinne som deltok i «mannfolksysler» litt mer enn vanlig. Det var ofte ment som nedsettende – men likevel med et hint av beundring.
Uttrykket henviste til en ekte kvinne, som ble født i Gullesfjord i 1794. Beret hadde samisk opphav, og tok på seg mange oppgaver som ikke var forbundet med kvinner på den tiden. Hun fungerte blant annet som fisker og høvedsmann. Hun hadde egen båt med mannskap, og rodde Lofotfisket fra 1820-tallet til 1860-tallet. På grunn av hennes virke brukte hun bukser, og ble dermed kjent som Buks-Beret.

I følge Hilde var det naturlig at Beret dro på fiske, ettersom mannen, Peter Thomassen, jobbet med å etablere gården deres Djupvatn/Dybvand i Ballangen i Ofoten. Hun blir beskrevet som en sterk kvinne, men og som veldig staselig. Beret fungerte også som krafskjerring (jordmor), kramkar (hun drev med handel), og tolk. Paret hadde en ganske stor rikdom, da de eide 2 hester, 6 kyr, vel 20 sauer, trettitalls reinsdyr, møllebruk, åttring og seksring, samt mye mer.
Det gikk flere historier om Beret. Blant annet ble det sagt at hun hadde en slags overnaturlig kontroll over havet, og kunne for eksempel legge bølgene og lese været.

Ikke lenge etter hennes død ble hun beskrevet som «en ganske mærkelig kvinde» av Yngvar Nielsen i sin samtid. Hilde poengterer at hun ikke var «merkelig». Men hennes historie var spesiell. Det var ikke mange kvinner som deltok i fisket. Her stilte hun spørsmål ved vår oppfatning av kvinnens rolle i fiskerbondesamfunnet, er den muligens en smule stigmatisert? Samiske kvinner deltok ofte i jakt og fiske, og i de tilfeller der mannen døde på havet, måtte kvinner ta seg av disse oppgavene også.

Foto: Museum Nord.
Takk til Hilde Hansen for et interessant foredrag, og takk til alle som kom og hørte på!
Neste foredrag i rekken er neste lørdag, da kommer Yngvar Gustavsen for å fortelle om hva grønt vi spiste før poteten.
Museet er sommeråpent tirsdag-søndag fra kl. 11-16.



Det var en strålende sommerdag, med kake og foredrag. Foto: Museum Nord.