Et løfterikt 2026 -

05 januar 2026

Enda et år er til ende. Hvor blir tiden av? Det er med stor glede at jeg ser tilbake på 2025 og frem mot 2026.

Året har gitt gleder, utfordringer og muligheter. Jeg har lyst til å sette lys på noe av det utrolig positive med Museum Nord:

De ansatte: Både faste og midlertidige, er helt utrolige! Med engasjement for jobben, stolthet for resultatet, omsorg for hverandre og for gjestene går vi på jobb hver eneste dag – for å skape gode opplevelser.

Koselig stund på Hurtigrutemuseet foto Eirik Lindner Aspelund

Utmerkelser og anerkjennelse

Dialog med mulige kunder

Personalsamling

Omvisninger og opplevelser

Nettverk og samarbeid

Gode kollegaer

Fotos: Museum Nord

Resultatene: Gode besøkstall gir oss nødvendig økonomisk resultat men også et godt omdømme. Gjestene som besøker museene gir oss gode tilbakemeldinger på innhold, formidling, ja – opplevelsene. Det er jeg stolt over!

Utfordringene: De er mange og tildels svært spennende og krevende. Finansiering av store prosjekter. Møter med samarbeidspartnere med mål om å komme til enighet i nye satsninger. Forvaltning av alt vi har, både bygg og anlegg, samlinger og muligheter.

Mulighetene: Vi har fastsatt store mål og ser enda flere muligheter i tiden som kommer. Det kommer til å kreve oss alle. Jeg er stolt over å ha et kollegium som dere å arbeide sammen med!

Foto: Elias Jonassønn

Bilde fra Museum Nords personalsamling på Å i Lofoten, høsten 2025.

Et løfterikt 2026

Sammen skal vi innfri de målene vi har satt oss. Sammen gir vi oss i kast med 2026. Sammen skal vi ta Museum Nord inn i framtiden.

Jeg har lyst til å reflektere litt over akkurat dette; framtiden. Som museum er vi ofte opptatt av fortiden. Museene er likevel mer enn «bare» en historiebærer.

«tillit, ting og tid»

Følgende er hentet fra innledningen til Stortingsmelding 23, museumsmeldinga, som heter «Tillit, ting og tid»:

Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap. Museumsinstitusjonar er demokratiske berebjelkar, ein del av den avgjerande infrastrukturen for demokratiutøving og frie ytringar. Museumspolitikken legg difor grunnlaget for ein del av vår felles danning. Slik musea spela ei viktig rolle i nasjonsbygginga av den unge nasjonen Noreg, spelar dei ei like viktig rolle i vår eiga tids forståing av oss sjølve – både kven me har vore, kven me er og kven me vil vera. Målet for museumspolitikken er slik djupast sett å leggja til rette for den store, dynamiske samtalen om oss, og innrettinga av museumspolitikken er eit uttrykk for kva ambisjonar regjeringa har for samfunnsutviklinga i stort.

Denne regjeringa ynskjer eit rikt og mangfaldig kulturliv med plass til mange stemmer, historier og perspektiv. Difor har regjeringa sett i gang eit krafttak for mangfald i deltaking, publikum og representativitet. Å lukkast med dette fordrar mellom anna aktive museum. Grunnleggjande museumsfaglege spørsmål er òg grunnleggjande samfunnsspørsmål. For kva historier og uttrykk skal sikrast ein plass som kulturarv? Kven sine røyster skal med og kven skal ha tillit til å velja dei ut? Kva ting skal samlast på for ettertida? Kven sine ting skal på museum? Museumspolitikken gjev musea stor tillit i desse spørsmåla, og ventar at musea er seg dette ansvaret særleg bevisst i tida som kjem.

Musea er kunnskapsinstitusjonar. Kunnskap er makt. Musea har makt til å definera historisk verdi, historisk relevans, samtidig aktualitet og perspektiv på sanning. Museumspolitikk er difor politikk for grunnleggjande samfunnsverdiar, og musea er samstundes med på å forma desse verdiane. I ei verd der informasjonsflyten er enorm og kravet til kjeldehandtering skjerpa deretter, er musea sin legitimitet knytt til handteringa av definisjonsmakta dei sit på. I eit samfunn der polariseringa tykkjest aukande og den offentlege debatten hardnar, trengst arenaer som har publikum sin tillit til å kunna nyansera og perspektivera, forankra i kunnskap, slik musea i dag har. Målet med denne meldinga er å dra liner for utviklinga av museumssektoren i eit generasjonsperspektiv. Også for komande generasjonar skal det finnast institusjonar i det norske samfunnet som på systematisk, tillitsbasert og kunnskapsbasert vis samlar, tek vare på, byggjer kunnskap om og formidlar dei materielle og immaterielle spora etter folk og samfunn som til ulike tider har levd og verka her, i samspel med verda rundt. I tiåra som kjem, er det avgjerande viktig at musea framleis inngår i den infrastrukturen for frie ytringar og fagleg autonomi, som eit demokratisk samfunn treng for å vera sunt og levekraftig. Musea må kunna handtera samansette interesser og utviklingsdrag. Samstundes må dei finna si form i ei tid der store globale utviklingstrekk knytte til digitalisering, klimautfordringar og endra samhandlingsmønster, legg viktige premissar. Arbeidet med å nå FNs berekraftsmål har til dømes konsekvensar òg for musea si vidare utvikling. Denne meldinga har som mål å sjå musea som samfunnsinstitusjonar med samanbindingskraft og grunnkompetanse som vil vera sentral og viktig i den vidare utviklinga av det demokratiske Noreg.»

«Sist, men ikkje minst, forvaltar musea i dag stor tillit. Både politikken og publikum lit på musea si handtering av definisjonsmakt og kunnskap. Kanskje er dette musea sin største kapital i vår tid. Tilliten heng saman med musea sin autonomi og frie, faglege stilling. Men han er fyrst og fremst bygd opp gjennom røynslene til dei som oppsøkjer og brukar musea. Dette er ein posisjon som ikkje er sjølvskriven og som må takast vare på, både av musea sjølve, og av strukturane som skal oppretthalda dei som legitime samfunnsinstitusjonar. Regjeringa vil med denne meldinga leggja til rette for at musea kan forvalta både tilliten, tinga og tida på vegner av, og til beste for, vår mangfaldige fellesskap, også gjennom neste generasjon.»

(Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20202021/id2840027/?ch=1)