Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som brukes i gruvedriften. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av av landet.
- Bergfeste
- Pilarer av fast fjell som gjensettes for understøttelse.
- Bergrett
- Den no. b. er utviklet på grunnlag av den rett som gjaldt for saksiske bergverk. Vår første forordning (1523) fastslår fri skjerpingsrett (bergfrihet). Lov om bergverk 1972 fastslår bergfriheten; første finner har rett til metaller og andre forekomster som påvises i annen manns grunn (unntak for myr- og sjømalm, gull i sand). For skjerping på innmark o.l. kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra bergmesteren for å kunne utnytte funnet. Grunneieren har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i bergverksdistrikter, hvert under ledelse av en bergmester.
- Dagen
- Ute, altså motsetningen til (inne) i gruva.
- Dagstoll
- En stoll som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.
- Feisel
- Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen).
- Fordring
- Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
- Forbygge
- Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.
- Fyldhammer
- Lang spiss, buet krafse til å grave stein med.
- Glück auf
- Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.
- Gruve
- Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
- Heng, hengert, hengende
- 1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. 2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
- Hjelpestoll
- Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoill tas i betraktning.
- Hovedgang
- Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
- Hovedstoll
- Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
- Lensing
- Lensing av vann som seg inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
- Ligg
- Den motsatte side av heng.
- Mute
- (av tysk muten), i bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. Mutingsrett, retten til slik utnyttelse.
- Oppredning
- Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler:
- Sjeiding
Utskilling av malm fra gråberg for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus. (Se foto av arbeider ved sjeidebånd ved Bjørkåsen Gruver) - Pukking
Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking. (Se nedenfor)
- Sjeiding
- Ort
- 1) Omtrent horisontal drift, ‘gruvegang’: Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
- Pukking
- Knusing av malm, en del av oppredningen.
- Pukkverk
- Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
- Røsk
- En grøft i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.
- Sjakt
- Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring , drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden – når de er innredet – kalles ei sjakt.
- Sjeider
- En arbeider som skiller gråberget ut fra malmen før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.
- Skjerp(ing)
- Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
- Sprette
- Skyte sund stor stein.
- Stemple
- Å avstive løse fjellpartier.
- Stiger
- Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
- Stigort
- Drift som fører oppover, taksynk.
- Stoll
- (etter ty. Stollen, støtte), en horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.
- Strosse
- Strosse er stedet hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift. Man skjelner mellom de forskejllige strosser. Sidestrosse hvor man arbeider seg inn i siden. Fotstrosse hvor man arbeider seg nedover, oftest i flere avsatser.
- Synk, avsynkning
- Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ ogå kan brukes om større sjakter.
Bjørn Ivar Berg:Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914.
Bind 1 (Norsk Bergverksmuseum 1994) s. 527 ff.
Bjarne Sanness:Oppnavn og tekniske uttrykk ved Kongsberg sølvverk.
Bergverksmuseet, Skrift nr. 3, Kongsberg 1984.
Caplex: Internett: www.caplex.no
Rolf Fladby, m. fl.:
Norsk historisk leksikon (2. utgave)