Nedenfor finnes noen sentrale tekniske begrep eller uttrykk som brukes i gruvedriften. Noen av uttrykkene kan være lokale varianter som kun har vært (eller er) brukt i spesielle områder av av landet.

Bergfeste

Pilarer av fast fjell som gjensettes for understøttelse.
Bergrett

Den no. b. er utviklet på grunnlag av den rett som gjaldt for saksiske bergverk. Vår første forordning (1523) fastslår fri skjerpingsrett (bergfrihet). Lov om bergverk 1972 fastslår bergfriheten; første finner har rett til metaller og andre forekomster som påvises i annen manns grunn (unntak for myr- og sjømalm, gull i sand). For skjerping på innmark o.l. kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra bergmesteren for å kunne utnytte funnet. Grunneieren har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i bergverksdistrikter, hvert under ledelse av en bergmester.
Dagen

Ute, altså motsetningen til (inne) i gruva.
Dagstoll

En stoll som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.
Feisel

Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen).
Fordring

Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
Forbygge

Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.
Fyldhammer

Lang spiss, buet krafse til å grave stein med.
Glück auf

Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.
Gruve

Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.
Heng, hengert, hengende

1) Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende. 2) Geologisk: Fjellet på de overhengende side av malmgangen.
Hjelpestoll

Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoill tas i betraktning.
Hovedgang

Geologisk: En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.
Hovedstoll

Den viktigste stoll, som regel den dypeste.
Lensing

Lensing av vann som seg inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene
Ligg

Den motsatte side av heng.
Mute

(av tysk muten), i bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. Mutingsrett, retten til slik utnyttelse.
Oppredning

Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler:

  • Sjeiding
    Utskilling av malm fra gråberg for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus. (Se foto av arbeider ved sjeidebånd ved Bjørkåsen Gruver)
  • Pukking
    Mekanisk knusing og foredling av malmen gjennom vasking. (Se nedenfor)
Ort

1) Omtrent horisontal drift, ‘gruvegang’: Feltort, tverrslag, stollort, gegenort/motort (men stigort fører oppover). 2) Selve endeflaten av en slik drift, dvs. arbeidsstedet.
Pukking

Knusing av malm, en del av oppredningen.
Pukkverk

Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.
Røsk

En grøft i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.
Sjakt

Vertikalt bergrom, enten loddrett eller skrått, benevnes tidvis etter funksjon eller innredning: farsjakt med faring , drivsjakt eller fordresjakt for malmheising. I forhold til synk er sjakta som regel et lengre og ferdig utdrevet bergrom, således snakker man gjene om å drive en synk, som siden – når de er innredet – kalles ei sjakt.
Sjeider

En arbeider som skiller gråberget ut fra malmen før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.
Skjerp(ing)

Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstof i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.
Sprette

Skyte sund stor stein.
Stemple

Å avstive løse fjellpartier.
Stiger

Arbeidsformann: overstiger. Gruvesjef.
Stigort

Drift som fører oppover, taksynk.
Stoll

(etter ty. Stollen, støtte), en horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget. Stollens munning eller mundloch betegner åpningen mot dagen.

Strosse

Strosse er stedet hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift. Man skjelner mellom de forskejllige strosser. Sidestrosse hvor man arbeider seg inn i siden. Fotstrosse hvor man arbeider seg nedover, oftest i flere avsatser.
Synk, avsynkning

Drift som fører nedover i gruva (ty. Gesenk). I forhold til ‘sjakt’ brukes ‘synk’ om selve brytningsstedet i bunnen, og om mindre drifter nedover, mens en ferdigdrevet synk som står i forbindelse med andre drifter gjerne betegnes som sjakt, selv om ordet ‘synk’ ogå kan brukes om større sjakter.
Kilde:  

Bjørn Ivar Berg:Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623 – 1914.
Bind 1 (Norsk Bergverksmuseum 1994) s. 527 ff.

Bjarne Sanness:Oppnavn og tekniske uttrykk ved Kongsberg sølvverk.
Bergverksmuseet, Skrift nr. 3, Kongsberg 1984.

Caplex: Internett: www.caplex.no

Rolf Fladby, m. fl.:
Norsk historisk leksikon (2. utgave)