De fleste har hørt at korsetter, eller snøreliv som det også kalles, var utbredt blant kvinner på 1800-tallet. Men visste du at ikke bare voksne kvinner har brukt korsetter?
I samlingen etter Bruunfamilien på Børøya i Hadsel finner vi et korsett, sannsynligvis laget til et barn på fem, seks år. Både gutter og jenter kunne bruke korsett. I overklassen på slutten av 1700-tallet, begynnelsen av 1800-tallet var man opptatt av at barn skulle utvikle god holdning. Fysiske lyter som krokete rygg eller dårlig holdning akseptabelt i en tid der velstand, makt og vellykkethet var noe som skulle vises utad.
Der de rikeste i samfunnet i dag godt kan stille opp til arrangementer i T-skjorte og dongeribukser i et forsøk på å gjøre seg relatérbar, var det stikk motsatt for 200 år siden. Rikdom og makt skulle synes utad, og fungere som en garanti.
Barnekorsettet til familien Bruun er laget i gyllenlær. Skinnet har vært gjennom en tidkrevende og kostbar behandling. Man former skinnet i intrikate mønstre, maler det og setter det inn med bladgull. Frem mot 1750 var gyllenlær populært i Europa, og ble brukt av overklassen til blant annet møbeltrekk og tapet.
Å bruke denne teknikken på et klesplagg for et voksende barn forteller noe om ambisjonene til familien. Alle skulle se at barnet som var kledd i dette korsettet tilhørte en virkelig vellykket og velstående familie.
Men viss du ser nøye etter oppdager du noe annet, noe som familien kanskje ikke var like opptatt av at almuen skulle legge merke til. Det kan se ut som korsettet er gjenbruk, kanskje fra en stolrygg eller lignende. Det viser en annen side av tilværelsen, som vi i dag også kunne lære av. Selv en så velstående familie som Bruun-familien brukte opp igjen det de hadde, samlet rester og sydde om.
Rikdommen skulle vises, men ingenting brukbart skulle gå til spille.