Frem til MS Midnatsol, MS Narvik og MS Vesterålen ble sjøsatt i 1982 og 1983 hadde hurtigruteskipene ikke eget bildekk. Med innføringen av den store, hydrauliske sideporten på babord side av skipet kunne man kjøre biler rett inn i skutesiden.
Før den tid ble biler heist opp på fremre dekk og fraktet under åpen himmel.
Inne på Hurtigrutemuseet følte vi det var viktig å kunne formidle denne praksisen, som i dag kan oppfattes som litt spesiell. Da det nye bygget til Hurtigrutemuseet, som skulle huse selveste MS Finnmarken skulle bygges satte vi derfor igang jakten på en passende bil å plassere på dekket ombord, før skipet fikk vegger og tak rundt seg.
Per Silsand valgte, etter å ha hørt om museets ønske om en bil til utstillingen å kontakte oss om den gamle Forden til faren hans. Olaf Silsand hadde i sin tid vært kaptein i Vesteraalens Dampskibsselskab, og sønnen mente det ville være veldig passende om farens bil fikk plass på museet.
Bilen er en staselig Ford sedan M17, 1977-modell.
Per hadde arvet bilen av faren, men hadde selv ikke bruk for den. Faren hadde et stort hjerte for hurtigruta, og sønnen mente det ville glede han stort hvis han hadde visst at bilen hans havnet på museet.
I forbindelse med overrekkelsen kunne han fortelle at faren hadde ligget på det siste på sykehuset bare noen minutters gange unna da MS Finnmarken ble løftet opp på land i 1999. Sønnen dro frem og tilbake og rapporterte til Olaf om hvordan det gikk med ilandsettelsen. Han måtte vite hvordan det gikk med Finnmarken. Etter mange timer kunne sønnen til slutt rapportere om at alt hadde gått bra. MS Finnmarken stod fjellstøtt på land.
Kort tid etterpå gikk Olaf bort.
Vi på Hurtigrutemuseet er veldig takknemlige for gaven vi har fått fra familien Silsand, og vi er glade for at Olaf fikk oppleve gleden over at hurtigruteskipet vårt kom seg trygt på land, der det står den dag i dag.