2. juli 1893

I sangen hennes om hurtigruta fra 1989, synger Kari Bremnes; «Det va en fest som kom», og aldri var vel det mer sant enn i begynnelsen av juli året 1893 da vesle DS Vesteraalen seilte nordover fra Trondheim og opp mot Hammerfest i hurtigrutefart for aller første gang, med spesielt innbudte gjester ombord

Den 2. juli året 1893 ringte dampskipet DS Vesteraalen til avgang fra Trondheim. Med det gikk hun inn i historien som det første skipet i det man i alle år siden ganske enkelt har kalt ‘hurtigruta’
Skipet var bygget ved Aker mekaniske verksted, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1891. Da det ble klart at hun skulle gå i hurtigrute ble hun bygget om for økt passasjertall og, helt avgjørende, postlugar. Hun var utstyrt med elektrisk lys, noe få skip hadde på denne tiden, men de kom kanskje ikke helt til sin rett i de lyse sommernettene nordover fra polarsirkelen.
Den nye hurtigrutefarten skulle foregå med nattseilas. Dette skjedde på et tidspunkt da der var minimalt med fyrlykter og merker langs leia, og det fremdeles var vanskelig å finne gode sjøkart. Seilasen i juli foregikk gjennom lune, lyse sommernetter, men anbudet for seilasen var vunnet for hele den mørke vinteren. Direktør i Vesteraalens Dampskibsselskab Richard With og hans loser hadde forberedt seg godt.
Denne seilasen gjennom de lyse sommernettene ville revolusjonere samferdselen i Norge, og utgjorde en aldri så liten demokratisk revolusjon. Tidligere kunne det i verste fall ta flere uker å frakte post mellom sør og nord. Med etableringen av hurtigruta reduserte man denne tiden til bare noen dager. Faste avganger, faste tidspunkt, trygg som ei klokke skulle gods og posten frem. Aviser kunne nå bringe nyheter fra hovedstaden og fra kontinentet hele vegen opp til Hammerfest på bare et par korte dager.
At den nye hurtigruten ble godt tatt imot vet vi, for det ble flagget langs leia etterhvert som skipet jobbet seg nordover. De kom frem midt på natten til Hammerfest fire døgn etter å ha forlatt Trondheim, og folk hadde samlet seg på land for å ta imot dem.
Vel fremme stilte mannskap og passasjerer seg opp for fotografering på dekk. De hadde bevist at det var mulig, at nattseilasen var fremtiden.
Og resten er, som man sier, historie

Kilder:

Bakka, Dag Jr. Livslinje og eventyrreise Historien om hurtigruten. Bodoni. 2017

Rydheim, Per. Vesteraalske -Vesteraalens Dampskibsselskab 1881-1988. Fusa Dampskibsexpedition. Stokmarknes. 2015

Les mer kystrutens historie

Los Holte

Losen har alltid hatt stor betydning for seilasene langs kysten. Anders Holte var en av pionerene

Tragedien på Folda

I 1962 skjedde det verste forliset i kystrutas historie i fredstid. Vi minnes MS Sanct Svithun

En Kongelig hurtigrute

Mange hurtigruteskip har hatt kongelige navn, men noen hurtigruter har vært mer kongelige enn andre.

Babyen i damesalongen

Les den hjertevarme historien om den gangen kvinner langs kysten gikk sammen for å få en baby trygt frem til sitt nye liv i Trondheim.

Hurtigruta i krig

Hele 17 hurtigruteskip gikk ned under 2. verdenskrig. Mellom 1941 og 1944 gikk småbåter leid inn av rederiene i erstatningsrutefart mellom Tromsø og Kirkenes. Les mer om hurtigrutas krigsseilere her.

Sjømonsteret Cetus, Mira og BDS

Mira, den vidunderlige. Bergenske Dampskibsselskab velger navn blant stjernene

Sølvtøyet ombord

Mugger fra Tyskland, Østerike og England. Hurtigrutepassasjerer har til alle tider kunnet nyte servering med vakkert sølvtøy

Besøk Hurtigrutemuseet

Hurtigrutemuseet

Et monument over Norges samferdselshistorie: Besøk broa, maskinrommet og lugarer på hurtigruta Finnmarken (1956) i sitt ikoniske bygg. Kjenn atmosfæren i salongene fra dampskipet Finmarken (1912). Aktiviteter for barn og familier. Hurtigrutas betydning fortelles i moderne utstillinger. Mat og drikke serveres i spisesalen anno 1956.
Velkommen om bord!