Alf Natlands medaljer fra andre verdenskrig
Soldat nr. 4859, Alf Jentoft Natland
Høsten 2021 mottok Andøymuseet Alf Natlands krigsmedaljer i gave fra hans sønn, Ivar Natland, i tillegg til innsikt i historien bak Alf Natlands deltakelse i krigen. Nå utstilt på Andøymuseet er en deltakermedalje og et diplom fra Kong Haakon VII, en medalje fra den franske stat, skyttermerke og et bilde av Alf Natland i uniform. Deltakermedalje og diplom ble gitt til alle norske soldater i etterkant av krigen. Medaljen fra den franske stat mottok Natland på slutten av 1950-tallet for å ha kjempet sammen med franske soldater i Narvik.
Alf Natland gikk fra et liv som fiskerbonde til å bli soldat under andre verdenskrig, en historie han deler med mange andre nordnorske soldater under andre verdenskrig. I kraft av å være representativ for mange nordnorske soldater er historien hans et viktig bidrag til krigshistorien.
“Fars innsats utmerker seg ikke som innsatsen til en “krigshelt” vi kan lese om i bøker og krigshistorie, men ikke desto mindre er den viktig.”
Ivar Natland
bakgrunn i fiske og småbruk
Alf Jentoft Natland (1912–1967) drev fiske og småbruk, var gift med Solfrid og bodde på Saura i Andøy kommune. Han var en ung mann fra enkle kår, hvor framtidsutsiktene var å utføre ærlig arbeid for å forsørge sin familie. Sønnen Ivar Natland beskriver et ideal basert på arbeid, plikt og trofasthet mot land og folk både i hverdagen og under andre verdenskrig. Han siterer en krigsveteran som sa “Vi kjempet ikke for kongen, men for Norge og for å overleve.” Natlands bakgrunn var representativ for andre unge soldater fra regionen, og mange av dem kjempet sammen med han i 7. kompani.
da andre verdenskrig brøt ut
Narvik Krigsmuseum opplyser at Alf Natland hadde nøytralitetsvakt da krigen brøt ut, som soldat nummer 4859, i andre bataljon, infanteriregiment nr. 15, 7. kompani. Han var blant de første soldatene som inntok Narvik. Her deltok han i de harde kampene i og omkring Narvik, og kjempet sammen med franske soldater fra Fremmedlegionen.
Som barn og tenåring ønsket Ivar Natland å få vite mer om farens innsats under krigen, men Alf Natland ønsket ikke å dele så mye med sønnen, med unntak av følgende historie:
Da Natland var på nøytralitetsvakt, skulle han ta skyttermerket. Natland hadde ifølge sønnen ikke avfyrt våpen før han kom i militæret, men denne dagen skjøt han til gullmerket. En offiser som overvåket skytingen kommenterte at Natland måtte nok være med i skytterlag ettersom han skjøt så godt. Natland svarte at det var han ikke, hvorpå han ble beskyldt for å være frekk og gjøre narr av offiseren.
Reglene tilsa at alle måtte ta bronsemerke før man fikk gullmerket, så derfor er Natlands skyttermerke et bronsemerke selv om han skjøt til gullmerke den dagen. I tillegg til å kjempe i Narvik deltok Alf Natland i gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen.
Snakket ikke mye om krigen
Det var ikke mye Alf Natland delte om sin innsats under krigen, og sønnens skildringer vitner om en tid hvor man tiet det vonde ned.
Da Ivar Natland spurte faren om krigen, var svaret at det var en periode han sultet og frøs mye. Ivar Natlands bestemor fortalte at krigen var ei fæl tid hvor hun daglig ba til Gud om at sønnen måtte komme hjem i live. Videre sa hun til Ivar at hvis faren ikke fortalte om krigen, skulle han ikke spørre.
Etter farens død i 1967 fortalte Ivars mor, Solfrid, at faren hadde vonde minner etter krigen. Hun fortalte om en episode hvor hun og Alf var i selskap. En dame spurte Alf “Skaut du mange tyskera under krigen?”. Da reiste han seg og forlot selskapet uten et ord.
Mangel på forståelse fra omgivelsene, og mangel på verktøy for å håndtere opplevelsene, preget sannsynligvis livet til de hjemvendte soldatene.
Ivar Natland forteller hvordan faren ofte sto opp midt på natta for å sitte på kjøkkenet og røyke. Han skriver “… for far ble “metoden” tobakken og ensomme timer ved kjøkkenbordet i ly av nattens mørke og ro. Hvilke tanker og bilder han balet med i de timene, det vil jeg aldri få vite”.