Allehelgensaften

Allehelgensaften eller Halloween om du vil. Uansett er 31. oktober dagen da søte skrømt og spøkelser ber om godteri på døra di.

Å feire de døde i høstmørket er en gammel tradisjon som det finnes mange varianter av i mange land i verden. Det er også en dynamisk tradisjon på vandring, som hviler på en felles tanke om at de dødes sjeler kan komme over i de levendes verden. De døde kan heldigvis blidgjøres med mat og de levende kan beskyttes med lys.

Hos oss stammer dette fra forfedrekulten i førkristen tid. Restene av dette kan kanskje sammenlignes med det å gå julebukk. Den katolske feiringen av de døde ble også en høstfest, og på primstaven markeres allehelgensdag med tre kors eller en båt. 1. november var det på tide å dra båten på land også.

De dødes dag i Mexico feires med god mat og en fest. Markeringa av allehelgensdag i Den norske kirke er lagt til den første søndagen i november. Da kan man tenne lys for dem som har gått bort i løpet av året.

I Irland skar man ut kålrothoder og lagde lykter av, så tok tradisjonen turen over Atlanteren og der ble det etter hvert brukt gresskar i stedet. Kanskje fordi gresskarlykter er langt mindre skummel enn kålrotlykter. Bare se på bildet under.

Kålrothode fra Irland rund 1900
Kålrothode fra Irland rundt 1900. Foto: rannpáirtí anaítnid/The Museum of Country Life, Irland. Lisens: CC BY 2.0

Tips: flere av våre museer har arrangementer i forbindelse med allehelgensaften og halloween. Se de her.