Allemannsretten – fortid og nåtid

Norske turister får høre gjennom markedsføringen av Norge som destinasjon at det er lov til å ferdes i norsk mark hvor som helst. Høye fjelltopper, brede sandstrender, lange stier og så videre. Dette er for så vidt sant, for Norges allemannsrett står sterkt.

Allemannsretten er retten til å oppholde seg i naturen fritt uansett hvem som eier den. Retten er lovfestet i friluftsloven, hvor det skilles mellom utmark og innmark. Det er i utmark man har retten til ferdsel og opphold, mens i innmark er det begrensinger. Innmark regnes som steder hvor ferdsel og opphold vil være til skade for eieren av området, slik som dyrket jord, beiteområder og hager.

Vi finner allerede i landsloven fra 1274 en dokumentert forskjell mellom utmark og innmark, en tidlig lovbok som varte i over 400 år. Det kom blant annet fram at den som rir på hest gjennom åker og eng i stedet for på vei er erstatningsansvarlig ovenfor eieren. Dette er ikke så ulikt dagens lov, hvor det står i §12 av friluftsloven at dersom det oppstår skade eller ulempe under ferdsel eller opphold på en annen mans grunn så gjelder de ordinære erstatningsreglene. Loven ble utviklet og bygd videre på i Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687, også kjent som Norske Lov. Det er kun noen få lover som fortsatt gjelder fra Norske Lov, majoriteten omhandler avtaler og lån, men allemannsretten ble videre utviklet og raffinert ettersom flere utgaver av Norske Lov ble til. I 1814 kom grunnloven med sine 110 paragrafer, en lov som har blitt endret over 300 ganger siden sin første publisering. Allemannsretten ble ikke lovfestet i grunnloven i 1814, og er heller ikke en del av den i 2025.

I moderne tid har allemannsretten blitt et relevant tema igjen. Stortinget behandlet et forslag fra Norsk Friluftsliv, 21. mai 2024, om å grunnlovsfeste allemannsretten. Dette forslaget klarte ikke å nå de nødvendige stemmene som krevdes, og dermed falt bort. Det norske folket yter godt av utmarken sin, men diskusjoner rundt den naturbaserte turismen har skapt spørsmål rundt allemannsretten. I en globalisert verden, vil det være bærekraftig å beholde allemannsretten dersom den fører til storforbruk av naturen?

Bildet er en side fra Magnus Lagabøters landslov. Bildet er «public domain work of art».