Melbo Hovedgård
Melbo gikk fra storgård til småby på noen få tiår. Chr. Frederiksen hadde en ledende rolle i en rekke foretak. Meget flott hovedgård samt romantisk hage/park-anlegg i historien rundt et industrieventyr rundt 1890–1920-tallet.
Foto: Melbo Hovedgård
ASK (latinsk navn: Fraxinus excelsior)
Oljetrefamilien
Her vokser asken
- Asken vokse i Europa fra kysten av Middelhavet til Norge og østover til Kaukasus og vestlige Russland.
- Asken kom til Norge for omtrent 7500 år siden, lenge etter eik og lind. I Norge finnes ask viltvoksende på Østlandet nord til Elverum og Ringsaker, det finnes videre i kyst- og fjordstrøk nord til Nordmøre og vokser spredt videre nordover til Nærøy i Nord-Trøndelag.
- Ask er plantet i Nord-Norge.
Biologi
- Ask er et varmekjært løvtre, som betyr at de vil ha varme somre og korte vintre.
- Ask vokser hurtig, unge trær opptil 1 meter i året.
- Trærne får blad seinere på våren enn alle andre trær, i løpet av juni.
- Ask kan bli store trær, gjerne 15-20 m høye i Norge. Omkretsen av stammen i brysthøyde kan bli over 4 m.
- Asketrær kan normalt bli omkring 200 år gamle
- Vinterknoppene, det som skal bli til blader eller sidegreiner, er svartbrune, noe som også skiller ask fra andre løvtrær.
Bruk
- I tidligere tider var ask det mest verdifulle av alle europeiske trær. Askens ved er hard og seig, og da den samtidig er lett, har den blitt brukt til mange bruksgjenstander.
- I gamle dager ble vanligvis buer og piler laget av ask, og både Akilles’ spyd og Amors bue skal ha vært laget av dette treslaget.
- Ask har også vært mye brukt til blant annet ski, skistaver og til forskjellige redskaper. I våre dager brukes ask i finér, parkett, møbler, hockeykøller og våpen.
- Ask ble også brukt medisinsk som et vanndrivende middel, som betyr at urinproduksjon øker, og for å få sår til å gro.
Værtegn
Mange gamle værtegn er knyttet til tidspunktet for løvsprett, blomstring eller frøsetting på trær. Hva tror du ligger i værtegnet «Ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask»?
Hvor høyt er et tre?
Det finnes flere måter å finne høyden på et tre. Det du trenger for å finne det ut er en kjepp og et målbånd. Her må en bruke geometri i praksis ved bruk av to formlike trekanter. Den ene er stor og har sidene A B og C og den andre er liten og har sidene a, b og c. Vinklene i den lille trekanten er de samme som vinklene i den store trekanten. Derfor kaller vi dem formlike. Avstanden fra øyet ditt til der du holder pinnen (a) er den samme som lengden av pinnen fra gripepunktet og opp (b). Altså a=b. Sidene i trekantene er formlike, vil si at også A=B. Avstanden fra deg til treet (A)= treets høyde (B).
Hvordan gjør du det? Her er oppskriften:
1 Finn en kjepp som er omtrent dobbelt så lang som armen din og still deg et stykke unna treet du vil finne høyden på. Grunnen bør helst være noenlunde flat.
2 Hold kjeppen parallelt med armen slik at den ene enden av kjeppen ligger oppå skulderen din.
3 Hold kjeppen mellom pekefinger og tommel og sving den så den henger loddrett.
4 Hold armen strak ut fra kroppen. Sikt langs armen uten å flytte hodet, bare blikket, slik at punktet der man holder kjeppen med handa treffer rota på treet, og toppen av kjeppen treffer toppen av treet. Flytt deg fremover eller bakover til at du finner passe avstand. Hele kjeppen over handa skal dekke treet fra nederst ved bakken til toppen.
5 Sett et merke i bakken ved føttene dine og mål avstand fra merket bort til treet med et målbånd. Avstanden er treets høyde.
Denne metoden er nøyaktig, men det er lurt å øve seg.