Babyen i damesalongen

Året var 1939. Det var vår i lufta i Kirkenes, og det unge ekteparet Ørnulf Fuglevaag og Haldis Karlsen ventet sitt andre barn, ei jente. Fødselen lot vente på seg. Haldis ble gående for lenge, før det endelig ble bestemt at babyen måtte hentes ut. Det endte i hastekeisersnitt, og Haldis gikk bort i barsel, bare dager etter fødselen.
Tilbake satt Ørnulf i dyp sorg, alene med sønnen Bjørn på tre år, og lille, nyfødte Brit. Han innså at det ble for mye med jobben som økonomisjef i gruveselskapet, og to små samtidig. Det ble bestemt at babyen skulle flytte til broren Arnfinn og kona Sofie i Trondheim. Paret kom opp til Kirkenes og deltok i begravelse og barnedåp. Brit var tre måneder gammel.
Frem til da hadde babyen hatt en samisk amme, men hun kunne ikke bli med på reisen sørover. Ekteparet og besteforeldrene tok med babyen alene sørover med hurtigruteskipet DS Finmarken.
Babyen trengte fersk morsmelk gjennom hele døgnet. Sofie var sykepleier, og visste å sørge for at alle Brits behov var dekket, men hun kunne ikke amme selv, og kjøleløsningene om bord i hurtigruta var ikke gode nok til å sørge for trygg oppbevaring av morsmelk hele den flere dager lange turen fra Kirkenes til Trondheim.
Arnfinn og Brits bestefar drev turistbyrå, nå brukte de sine kontakter langs kysten for alt de var verd. Planen de har lagt, måtte rett og slett bare lykkes.
Langs hele leia, i hver ei havn, på hver ei kai, og i småbåter og prammer der hurtigruta ikke kunne legge til, døgnet rundt kom kvinner for å gi morsmelk til den lille. Noen hadde med små flasker, andre kom ombord og satte seg i damesalongen, der det var akseptabelt for en kvinne å gjøre slikt, og ammet babyen selv.
Vel fremme i Trondheim kom den nye familien av båten med en mett og frisk baby, klar til å begynne sitt nye liv.
Brit Haldis Fuglevaag vokste opp til å bli en internasjonalt anerkjent tekstilkunstner. Hun har gjennom en lang karriere produsert utrolig mange flotte vevede bilder, og en av disse billedvevene heter «Varangerfjorden», navnet på stedet hun kom fra, og hang tidligere ombord i et nyere hurtigruteskip kalt opp etter det gamle hun reiste med for så mange år siden; MS Finnmarken.

Teksten over er basert på Brit Fuglevaags egen gjenfortelling av hendelsene i brev til Hurtigrutemuseet