BLEIKS ROLLE I SENKINGEN AV TIRPITZ

Da britene hadde sluppet de siste bombene over TIRPITZ forventet de å bli angrepet av tyske jagerfly. Men jagerne kom aldri, spilte noen på Andøya en rolle som voktende engel over de engelske flycrewene?

Av Jitse Buitink // Andøymuseet

TIRPITZ I GAVELFJORDEN

Sommerern 1942 sklir det enorme slagskipet Tirpitz gjennom Sortlandssundet og ut Gavelfjorden på vei nordover. Vesterålingene følgte nøye med. Krigen hadde enda ikke herjet like hardt her som i andre deler av landsdelen. Men Tirpitz vitnet om hvilken enorm makt som hadde veltet over det fredelige Nord-Norge.

Foto: Museum Nord

Med sine 251 meter i lengde og 38 meter i bredde må den ha vært et spektakulært syn. Antageligvis har den veid over 50 000 tonn og hatt 2600 mennesker ombord. Nyere forskning har vist at skipet også var en miljøbombe. I nærheten av der Tirpitz lå for anker, viste mer enn 60 prosent av trærne nesten ingen vekst i 1945. Alle var mer eller mindre påvirket av utslippene. Som forventet viste prøvetaking at effekten avtok med avstanden fra fartøyet. Men det er først ved 4 kilometer at trærne viste ingen effekt, skriver Nordlys.

I podcasten «Da krigen kom til Åse» forteller lokalhistoriker Torbjørn Solli om Tirpitz da den kom ut Gavelfjorden.

– Det var mange som så på, folk på min alder også. Skipet gikk fra Bogen, gjennom Sortlandsundet og gjennom Gavelfjorden. Det var store dønninger, men skipet gikk rett gjennom, fortalte de.

Videre forteller Sollie om engelske fly i 1944 som fløy over Åse, inn i Sverige og til Håkøya for å bombe Tirpitz. Det er denne tokten som har fått noen nye opplysninger i moderne tid, som har vært lite kjent utenfor Bleik, helt til britiske «Channel 4» dukker opp på Andøya. De har fått tips fra andøyværingen Odd Bakken om at det finnes en person på øya med ny informasjon. De ble til en dokumentar som kalles The Beast: Hitler’s Unsinkable 53,000 Tonne Battleship.

BLEIKSRADAREN

I dokumentaren møter vi John Roald Norheim som viser frem et bilde av «Bleiksradaren». Enda er det spor etter denne på Bleik. Denne hadde man trodd var vendt mot nord/nordvest for å dedektere trafikken på havet. Men bilde viser at radaren står motsatt vei, altså monitorerer den mot øst/sørøst.

Tyskerne kunne dermed ha oppdaget flyene allerde da de var på vei inn mot Sverige, som vi hørte Torbjørn Solli fortelle. Ved en slik oppdagelse ville det tatt 13 minutter fra radarstasjonen på Bleik ringte til Bardufoss, hvor jagerflyene var stasjonert, til jagerflyene ville vært på plass ved Tirpitz og hadde kunne skutt ned de engelske bombeflyene.

Men engelskmennene fikk bombe i fred og kom seg velberget tilbake. Hvorfor sendte ikke radarstasjonen på Bleik ut signal til Bardufoss?

Lieutenant Karl Heinz Wessner.

I følge dokumentaren ble flyene oppdaget tidlig. Her viser de at flyene går inn i Sverige mellom Mosjøen og Namsos. Noen fly går inn mye lengre nord. Men flyene går inn Sverige for så å gå nord og rett vest mot Tirpitz. Tyskerne fikk mange feilmeldinger om hvor bombeflyene var på vei, og da jagerne endelig fikk beskjeden gjorde rot på flyplassen slik at de ikke fikk lettet før det var gått enda flere kritiske minutter.

En forklaring blir presenter for programlederen av Sander Pettersen. Intervjuet foregår inne i Kiilgården. Pettersen arbeidet som 17 åring på Bleiksradaren. Sjefen hans het Lieutenant Karl Heinz Wessner. Pettersen sier at Wessner snakket veldig godt norsk. Han sier løytnanten sympatiserte med england og kan dermed ha bidratt til å forsinke informasjonen om de engelske bombeflyene.

Høvding Skipsopphugging kjøpte vraket og arbeidet pågikk i 10 år. Restene av skipet er brukt i hele landet. På museet har vi to enorme lenker kjetting. Disse ble brukt i Andenes havn og på Andøya Flystasjon.

Anbefalt lesning: Ukrainske flyktninger i 1945

Dersom du vil lære mer om Tirpitz i Nord-Norge anbefaler vi å besøke Lofoten Krigsminnemuseum.

Til informasjon:
I intervjuet med Torbjørn Sollie forekommer det enkelte faktafeil.
I den opprinnelige teksten ble feil produksjonskanal kredidtert. Det er Channel 4 som har laget dokumentaren og ikke Timeline.
Mette Berger Amundsen i Andøyposten skrev om denne saken i 2014