Melbo Hovedgård
Melbo gikk fra storgård til småby på noen få tiår. Chr. Frederiksen hadde en ledende rolle i en rekke foretak. Meget flott hovedgård samt romantisk hage/park-anlegg i historien rundt et industrieventyr rundt 1890–1920-tallet.
Foto: Melbo Hovedgård
Boplasshaugen som Melbo Hovedgård står på er ca. 100 meter lang og 50 meter bred.
De fleste boplasshauger dateres til middelalder, men ofte har de røtter i jernalderen. Det fins også spor som tyder på at folk har bodd her siden steinalderen.
En «søppelhaug»
Haugene dannes ved at husrester og annet søppel blir tråkket ned og nye hus blir bygd oppå de gamle; det vil si at folk har bodd på samme sted i mange hundre år.
Og med tiden blir haugen større og større.
I Nord-Norge har fiske vært inkludert i gårdsdriften; det vil si at i nærheten av boplasshaugen finner man ofte tufter etter båtnaust.
Fiskerbonde
Folk har drevet med selvberging; det vil si at de produserte og spiste sin egen mat.
De dyrket korn, malte det og bakte brød. De fisket fisk, kokte og spiste den. Av kua fikk de melk og kjøtt. Av sauens ull kunne de lage seg varme klær.
Når du lever på denne måten, kan du kalles for en fiskerbonde. En fiskerbonde er forøvrig ikke ett menneske, men to; en mann og ei dame. Mannen fisket og dama drev gården, passet ungene, lagde mat og stelte dyra i fjøset. Mannen hjalp til med det når han kunne.
På bildet ser du hvor stor haugen egentlig er.
Når arkeologene graver i en boplasshaug, vil man kunne se de ulike kulturlagene. Jo lenger ned man graver jo lenger tilbake i tid vil man komme. Mange ganger er lagene omrotet og ligger ikke så fint lag på lag.
Ordforklaringer:
Eldre steinalder er fra ca. 10 000 år før vår tidsregning til ca. 4000 år før vår tidsregning.
Yngre steinalder er fra ca. 4000 år før vår tidsregning til ca. 1800 år før vår tidsregning.
Middelalderen er fra år 1050 til 1537.