Bruun-familien på Børøya

Peder (1737–1799) og Maren (1736–1821) Bruun kom til Børøya i 1762 og slo seg opp på lokal handel og jektefart. Gjennom tre generasjoner og nesten ett århundre bygget familien seg opp mye rikdom. De første to generasjonene Bruun fikk ikke mange barn. Maren fikk bare sønnen Henrik Dinclow Bruun (1776–1827). Henrik giftet seg med Anne Marlene Renner. Vi kan se av kirkebøkene at Anne Marlene gikk gjennom flere barnefødsler. Minst fem ganger fødte hun, men bare ett av disse barna vokste opp. Ei lita jente gikk også bort bare ti år gammel, men sønnen Hans vokste opp og stiftet egen familie.

Peder eide jekta «Håbet», og etterhvert fikk sønnen Henrik bygget en ekstra, litt mindre jekt som han kalte opp etter sin kone. Jekta ble hetende «Anne Marlene». Med to jekter i drift var det naturlig at familien tjente gode penger. De bodde pent i en herskapelig bolig på Børøya, tegnet av Ludvik Wiece i Bergen i 1805, gikk kledd i dyre tøyer og fikk gullsmedmesterne i Bergen til å lage seg flotte spesialdesignede smykker.

Detalje fra rosa stakk i Bruunsamlingen
Matlassert, vatert, glanset stakk, stukket for hånd. Foto: Eirik Aspelund Linder

I samlingen finner vi gjenstander som forteller om både hverdag og fest. Vi ser flotte, dyre, importerte tekstiler, spesialdesignede gullsmykker og bordkanoner til bruk i festlige lag. Vi finner barnas leker, brikkespill og dukker.

Håndskrevet kjærlighetsbrev
Foto: Eirik Aspelund Linder

Vi finner ømme kjærlighetserklæringer mellom mennesker som for lengst er blitt til støv, vi finner damenes håndarbeider, noen for alltid halvferdige, frosset fast i tiden. I samlingen er der også flere vakre håndsydde dåpsluer.

I 1840 var det slutt. Hans Bruun måtte, som så mange andre jekteeiere, slå seg konkurs. Flere dårlige år på rad hadde veltet økonomien. Heldigvis hadde familien gode skussmål hos lokalbefolkningen i Hadsel, og de endte ikke opp som fattiglemmer, slik som en del gjorde.

Et utvalg av objektene fra Bruunsamlingen, slik de er presentert på nettsiden Digitaltmuseum.no

Slekten Bruun har i alle år tatt vare på skattene fra storhetstiden. Etter andre verdenskrig ble en stor mengde breddfulle kister, esker, kasser og skrin gitt til det som den gang het Vesterålsmuseet. Vel 2000 objekter, arkiv og kunst. Mye av dette har ligget pakket ned i alle år siden.

I dag er samlingen etter familien Bruun en nasjonal skatt som vi er veldig stolte over å ivareta. Samlingen etter familien Bruun på Børøya hører til på Melbo Hovedgård. Vi jobber iherdig med å tilgjengeliggjøre alt via digitaltmuseum, og ønsker å få denne unike samlingen og historien til denne familien frem i lyset, der den hører hjemme!

utvalgte Gjenstander i samlingen etter familien Bruun

Dåpslue med gullknipling

En liten skatt fra 1700-tallet: gull på dåpsluen skulle gi ekstra beskyttelse til den lille.

Dukke i seng

Kanskje den eldste leken i samlingen vår på Melbo Hovedgård i Hadsel. En dukkemor og babyen hennes i en liten seng.

Kniplingsbåndet

Kniplingsbåndet og babyen som aldri kom

Saluttkanonene til familien Bruun

Saluttkanonene til familien Bruun: Har du vært i middagsselskap og tenkt at det som trengs nå er et skikkelig smell for å få festen i gang?

Bruun-dokka

Til tolvårsdagen i 1882 fikk vesle Dorothea Bruun kanskje den fineste presangen hun kunne forestille seg.

Sylinderformet skinnkiste

Sylinderformet skinnkiste med lokk. Brukt under Lofotfisket.

Dramglasset

Stetteglasset i tre, et samarbeidsprosjekt mellom far og datter

Kjærlighetsbrevet

Hvem var den ukjente brevskriveren som elsket jekteskipperens sønn, Frederik Bruun?

Nattstolen

Hva gjorde de rike før vannklosettet kom?

Dannebrogen til jekta Haabet

En håndmalt skatt som vaiet over jektene til Peder Bruun