Bryllupet i Lofoten i Middelalder

BRYLLUPET I LOFOTEN 

Klesmoter fra Europa og andre stilige utenlandske varer fant veien nordover i middelalder. Skreien og tørrfiskhandel skapte velstand for de som satt på toppen av næringskjeden. Konge, prest og kjøpmann levde glade dager. 

Tørrfisk henger under taket
Tørrfisk. Foto: Kjell Ove Storvik

Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274 er en kilde til å forstå samfunnet i middelalder. Det er også arkeologiske funn og skriftlige dokument. I et slikt dokument fortelles det om hva som gis i medgift da Ingebjørg gifter seg.  Medgift er det foreldrene sender med jenta når hun giftes bort

Utsnitt fra en utgave av Landsloven.

Royal Danish Library, GKS 1154 folio: Kong Magnus VI Lagabøters norske landslov og andre lovtekster (Codex Hardenbergianus)

Hvem Ingebjørg var datter til er ikke helt sikkert og vi kan bare forestille oss hvordan bryllupet var. I Landsloven står det at bryllup ikke skal vare mer enn i to dager ellers blir det for dyrt.  

Utover det vet vi at Ingebjørg og Torleiv giftet seg i 1335 og at hun fikk en medgift som trolig kunne gjøre prinsesser misunnelige.  

hender broderer
Foto: Linn Olsen

Ingebjørg fikk med seg dyner og puter, klær og duker, sengesett og smykker. Madrassene hadde tyske trekk, og putene hadde trekk vevd i ruter. Noen puter var i silke og lakener hadde mønster. Duker og handkle fra Tyskland, ullteppe fra England. Kjortler i blått og rødt stoff, hetter i grått skinn og hvitt skinn. Hette og kappe i ekornskinn og sobel. Sobel er lite mårdyr som er til forveksling likt en røyskatt. Ti kyr, sølvbelte og sølvsmykke. Samt en halv lest tørrfisk. En lest var i dette tilfellet en måleenhet og er ca. 1800 kg.  

røyskatt
Hermelin er skinnet fra røyskatten når den har sin fine hvite vinterpels.

Det var bare de rikeste som gikk i klær av hermelin og sover på importerte madrasser. Hermelin er røyskattens fine hvite vinterpels.

Torleiv var heller ingen fattiggutt. Hans familie måtte nemlig komme med halvparten av verdien til medgiften i tilgave til bruden (det heter faktisk ikke motgift).  

Mer om Landslovsjubileet

Landslovjubileet

I år feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Sammen med professor og historiker fra Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet jobber vi med å utvikle lagabøteutstillinger hos flere av våre museer.

Magnus Lagabøte

Kong Magnus 6. Håkonsson, senere Lagabøte, var konge i Norge i middelalderen, og var kongen bak Landsloven fra 1274.