Dampskipet Sanct Svithun

De reisende på 1. klasse skulle kunne reise i stil. Selv sølvtøyet var spesielt laget, med skipets navn trykket på, så der ikke skulle være noen tvil. Da avisen Stavangeren dekket ankomsten til DS Sanct Svithun fra Danzig kunne reporteren nesten ikke styre sin begeistring. Skipet ble hyllet på alle områder; En eldre sjømann ble sitert på at skipet nesten var for pent! Skipet var praktfullt. Tredjeplass føltes som andre plass. Skipet var hypermoderne både i sin anvendelse av teknologi og i sin utforming. Førsteplass lugarene hadde senger som kunne slås opp til sofaer om dagen, og servanter med både varmt og kaldt vann. Journalisten mente Sant Svithun var det første skipet i Norge som hadde dette.

Skipet gikk rett inn i hurtigrutefarten bare noen dager etter å ha kommet til Stavanger.

Da krigen kom til Norge i 1940 var DS Sanct Svithun på verkstedopphold. Hurtigruteskipene var av betydelig interesse for de tyske okkupantene, og viktig for norske myndigheter på grunn av den store laste- og passasjerkapasiteten. Dette gjorde seilasene ekstra farlige. Da Norge først ble invadert ble flere skip tatt av okkupantene. Seilasene opphørte umiddelbart, men kom igang igjen senere på året. Mannskapene mistet i praksis, på lik linje med sjømenn i utenriksfart, retten til å gå fra borde.

30. september 1943 gikk DS Sanct Svithun på sørgående. Hun hadde satt av 50 tyske soldater i Ålesund. Skipene kunne ikke nekte å ta ombord medlemmer av okkupasjonsmakten.

Mannskapene ombord var presset fra flere sider samtidig. De ble målskiver for både allierte og tyske angrep.

30 september ble DS Sanct Svithun rammet av et slik angrep. Seks britiske bombefly siktet seg inn på skipet i den tro at de femti tyskerne fremdeles var ombord.

Etter at flere av brannbombene hadde truffet skipet, beordret kapteinen å sette skipet inn mot land. På grunn av brannene på dekk var det umulig å sette ut de fleste livbåtene. Kanskje dette ville redde de ombord?

Skipet gikk på grunn ved Kobbeholmen. Mange reddet seg i land på holmen ved hjelp at et tau som mannskapet fikk festet på skipet og til en knaus på land. Lokale krefter fra Ervik satte øyeblikkelig i sving for å redde flest mulig fra det ødelagte skipet. Arbeidet ble vanskeliggjort av sjøforholdene rundt holmen.

Over 70 mennesker ble reddet fra det brennende vraket. Rundt femti mennesker mistet livet.

DS Sanct Svithuns forlis er blant dem som den tyske okkupasjonsmakten valgte å bruke i sin krigspropaganda. Det ble blant annet laget frimerker til inntekt for de etterlatte.