Den Fransk-Norske ekspedisjonen til Nordøst Grønland

En oppføring i museumsprotokellen vekker interesse. “Sko brukt av Nils Nilsen på ekspedisjon til Grønland, ledet av fransk greve”. Undersøkelsene fører til en berg og dalbane av begivenheter under den Fransk-Norske ekspedisjonen mens et Europa er på kanten av krig.

Av Jitse Jonathan Buitink // Andøymuseet

Bak hver eneste gjenstand er en historie, men noen gjenstander skjuler mer enn andre. Andøymuseet er fullt av gjenstander og historier om andværinger som levde utypiske liv.

Våpen er spennende gjenstander å utforske og skaper vi interesse og debatt. Jeg kom over den historien jeg snart skal fortelle da jeg forsøkte å finne ut av hvordan museet er kommet i eie av et såkalt P14-gevær. Jeg håpte å finne mer bevis for at en eller flere av brødrene Nøis deltok bak fiendenes linjer under de alliertes invasjon mot slutten av andre verdenskrig.

Men historien om geværet må vente litt. Det ble produsert over 1 million av denne typen og mange havnet i Norge, så jobben kan bli større enn hva jeg først trodde.

Eventyrene til brødrene er nesten uendelige. Og mens jeg skummet gamle protokoller finner jeg en oppføring «artikkel nummer 178 og 179» med følgende tekst:

«Sko brukt av Nils Nilsen, Risøyhamn, på sledetur over Nordøst Grønland vinteren 1938-39. Ekspedisjonens leder: fransk greve Gaston Micard»

Det veldig lite skrevet om Nils. Men vet han bodde på Myrland og at han var bror av Hilmar og  Edvin. I «Polarboken 2009 – 2010» står følgende:

«Hilmars yngre brødre ble opplært av ham til profesjonelle fangstfolk i ungdomsår mellom verdenskrigene. Nils treffer vi først som matros under skipper Daniel Nøis, men i 1923 bestemte han seg for å overvintre som fangstmann sammen med Hilmar. Han fortsatte sammenhengende som overvintrer frem til 1930. I 1939 finner vi Nils på Grønland, i hans fangst parti deltok visstnok også Gaston Micard, en fransk greve. Nils tok med sin kone Dagny på tre overvintringer i perioden 1927-1930. Nils slo seg ned på Myrland i Andøy, også han som småbruker. Han hadde åtte overvintringer.»(av John Eldar Pedersen //nordpol.no).

En ung Nils Nøis. Foto lånt av familien

I Kjell Fjørtofts bok «Kongen av Sassen» står det å lese:

”En ting er påfallende når en går igjennom den offisielle oversikten over de som opp gjennom årene har overvintret i fangsthytter på Svalbard. Det er den sterke dominans Nøis-familien fra Andøya har. Etter hvert skal hele 14 menn og 4 kvinner fra denne familien komme til å overvintre som fangstfolk. Sammen skal de komme til å sette et sterkt preg på det spesielle fangst miljøet på Svalbard. Alle andre fangstfolk må regne med at en eller flere av Nøis-karene dukker opp når høsten kommer. De er dyktige folk som hele tiden er med i kampen om å komme først. Seige. Slitevillige. Og kjent for alltid å gjøre opp for seg. Derfor får de kreditt der andre får nei”

De brukte Nøis og Nilsen om hverandre, men også Pettersen, Paulsen, Klausen m.fl. er i slekten. Nils er født i 1898 og brukte Nøis til etternavn da han var på Svalbard og Grønland.

Den fransk-Norske ekspedisjonen til nordøst grønland

Ekspedisjonen, som fikk navnet Den Fransk-Norske ekspedisjon til Nordøst-Grønland, kom i stand som idè av Willy Knutsen. Han hadde året før hatt sin første tur med skipet “Quest” og hadde vist mange av de erfarne ishavsfolkene at han hadde gode egenskaper i ishavet. Han overvintret i en hytte sammen med Karl Nicolaisen fra Tromsø. Begge var unge, men Karl, eller Kalle som han ble kalt, hadde vært på fangst fra sitt 15ende år. “Quest”-ekspedisjonen var finansiert at Grev Gaston Micard. Den aldrende greven finansierer også den nye ekspedisjonen. De kjøper ishavs-skuten “Ringsel” og omdøper den til “En avant” til ære for greven. “En avant” er fransk for “Fremover”(skulle minne om “Fram”).

Nicolaisen ble utpekt til skipper av Knutsen, som fikk i oppgave å finne mannskapet. Nils blir hyret i Tromsø som fangstmann. Nøyaktig hvordan disse er kommet i kontakt er for meg noe uvisst, men Nicolaisen var mye på Svalbard i tiden før “Quest”.

Han overvintret 1934/35 i Ritterhytta i Gråhuken på Svalbard, sammen med den etterhvert så beryktede Herman Ritter og hans kone. Hytta var bygd av Hilmar Nøis tiåret før. Det er rimelig å anta at Nils ble kjent med Kalle her. Hilmar har jevn kontakt med ekteparet Ritter i perioden de oppholdt seg på Svalbard, og ekteparet besøkte også Hilmars Fredheim.

Les også om Taubane Søren: Den Fransk-Norske ekspedisjonen til Nordøst Grønland

Knutsen forteller lite om Nils i boken som blir gitt ut på 1990-tallet. Skoene nevnes heller ikke, men dette bildet er av Grev Gaston på “Quest” året før. De ser nesten ut som de skoene som er på museet. Den fargerike parasollen har greven alltid med, og det gjør mannskapet et nummer av. Parasollen var gitt til Gastons bestefar for å ha bygget jernbane i Etiopia, av den etiopiske keiseren. Gaston har ingen etterkommere, som jeg har klart å finne. Han skal ha fortalt at han ble tidlig kurert for damer.

Ifølge Knutsen gikk Micard alltid med denne paraplyen. Den var en gave fra Haile Selassie, keiseren av Etiopia, til Micards bestefar, Ferdinand de Lesseps, som takk for at han bygde jernbanen til Abis Abeda. Bildet er mest sannsynlig tatt ombord i «Quest»der var fotografen Egil Halvorsen, men kan også være fra «En Avant», i så fall er det sannsynlig at fotografen er Thomas Thomsen Ness. Bildet er ikke kreditert.

Selv om han ikke skrives mye om i boken, fremheves han som en person de andre kan stole på. Det fortelles om hvordan han berget flere av mannskapet fra gassdøden og om hvordan han skaffet mat.

Grønland var på dette tidspunkt fortsatt, av mange, ansett som “burde vært” norsk. Knutsen hadde derfor avklart med danske myndigheter at dette ikke var en koloniseringstokt, men en forskningsreise for å oppdage nye fangst-terreng, noe som var lov ifølge avtalen mellom Norge og Danmark. Nils er derfor en av de viktigste ombord. Alle måtte ha et bestemt relevant yrke for å få lov til å reise.

Likevel er en dansk ekspedisjon blitt utrustet og det blir som et kappløp. Knutsen bryr seg lite om dette, annet enn at han anskaffer et fly som danskene også har gjort. Men flyet går tapt før utreisen. Helmer Hansen, fra Bjørnskinn og kjent polfarer, godkjenner skip og mannskap og skåler for suksess. Kronpris Olav sender telegram med lykkeønskninger.

Overfarten til Grønland går godt og ekspedisjonen er vellykket. De etablerer en fangststasjon oppkalt etter greven, Micardbu. Denne skal senere bli av stor interesse for tyskerne under krigen.

Les også: Soldat nr.4859 Alt Natland

Første luftambulanseflygning til grønland

Nils har mange ekspedisjoner med hundespann og på ski vinteren 1938/39. Han fanger også isbjørn. En gang skyter han to binner. Da de kommer for å hente dem blir de overrasket av fire isbjørnunger som de tar med seg. Planen er å selge disse til dyrehager i Europa, men ungene stikker av i storm.

Foto: Thomas Thomsens Ness fra «Mitt Arktis» av Willy Knutse

Greven blir glad og vil spise isbjørn-tartar. Etter dette blir greven blir dødssyk. Et stort drama utspiller seg, og hele Europa holder pusten mens greven lider i isødet. Avisene skriver at det norske mannskapet har forlatt greven for å dø. Dette er det motsatte av det som virkelig hendte. 

Den første redningsaksjonen med fly til Grønland ble satt i gang og Greve Micard ble berget. Greven ble operert for nyrestein, skal visst ha vært en hel kopp med stein de tok ut, i Oslo. Det ble hans siste ekspedisjon.

Nils sine siste ekspedisjoner var med hurtigruta fra Risøyhamn til Harstad til hver bursdag til hans oldebarn med samme navn, Nils Petter Andreas Nilsen. Han døde 85 år gammel og rakk fire bursdager.

Foto lånt av familien

Kilder:

«Mitt Arktisk» av Willy Knutsen

«En kvinne i Polarnatten» av Christiane Ritter

Nordpol.no

Nils Petter A. Nilsen(oldebarn) – takk for lånet av bilder

Nasjonalbiblioteket // nb.no