DS Finmarkens salonger

Hurtigruteskipet DS Finmarken ble bygget ved Trondhjems mekaniske verksted og overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1912. Frem til 1956 gikk skipet i fast rotasjon i hurtigrutefart og fraktet gods og folk langs kysten vår.

Menn og kvinner i uniformer og arbeidstøy stilt opp på dekket til dampskipet DS Finmarken. De står med ryggen mot styrhuset, der navnet på skipet er skrevet i store bokstaver bak dem
Mannskapet, under kaptein Fredrik Othar Hegge, på dekk ombord i DS Finmarken, en gang mellom 1912 og 1928

Det var DS Finmarken som offisielt åpnet Risøyrenna i 1922, og under andre verdenskrig bidro skipet til å frakte tvangsevakuerte sørover da okkupasjonsmakten ville gjennomføre brent jords taktikk.

Skipet hadde mange likheter med dampskipet DS Richard With, som ble bygget tre år tidligere.

Etter hurtigrutekarrieren fungerte skipet som skoleskip frem til 1960 under navnet DS Gann, da ble det solgt til Nederland for opphugging.
Hele skipet ble likevel ikke opphugget. Seksjonen på akterdekket, som blant annet inneholdt 1. plass røkesalong og 1. plass musikksalong, ble solgt og fraktet til den lille landsbyen Beekbergen i Nederland.
Der byttet seksjonen igjen eier og fungerte i mange år som overnattingssted for ridesenteret Riant.

Utsnitt av dekksplan, akter DS Finmarken (1912)
Utsnitt av skipstegning DS Finmarken. Første plass musikksalong, også kalt damesalong, og røkesalongen lå akter på skipet.

Først i 1998 ble Hurtigrutemuseet gjort oppmerksom på seksjonen og satte i gang prosessen med å få seksjonen hjem til Norge og Stokmarknes, noe som blant annet ble vanskeliggjort av at seksjonen måtte fraktes gjennom et område med vernet skog for å kunne forlate Nederland.

23. oktober 2003 klokken halv fire om natten kom endelig DS Finmarkens salonger samt ti 1. plass lugarer hjem til Stokmarknes.

Vel fremme på Stokmarknes ble seksjonen vasket ned. Arbeidet ble gjort på dugnad. Presenningen som seksjonen opprinnelig ble pakket inn i ble erstattet med et kontainerbygg som tålte værelementene bedre.

En byste av Richard With i forgrunnen, en hvit firkantig kontainerkonstruksjon i bakgrunnen

Drømmen om et stort, nytt Hurtigrutemuseum, med de to VDS-skipene DS Finmarken (1912) og MS Finnmarken (1956) som hovedattraksjon hadde enda en lang vei å gå.

Etter mange år med arbeid i det stille kom et nytt stort rykk fremover for DS-seksjonen i 2012. Med finansiering på plass og to interesserte fagpersoner med spesialkompetanse, Morten Hjelløy og Arne Lannerstedt, kom arbeidet med å bygge opp igjen DS Finmarkens salonger ordentlig i gang.

Salongene hadde vært rikt utsmykket med treskjæringer som skulle føre tankene tilbake til vikingskip, kongesagaene og vikingtid. Disse var skapt av treskjærer og billedhugger Daniel Hagerup. Her var dyreornamentikken og slyngmønstrene man finner i stavkirkene ført sammen med illustrasjoner fra blant annet slaget ved Stiklestad. Interiøret hadde klar tilknytning til louis seize-stilen som hadde sitt opprinnelige utspring i Frankrike tidlig på 1700-tallet, og der var også elementer av jugendstil.

Det opprinnelige møblementet i røkesalongen hadde blitt demontert og havnet på Sjøfartsmuseet i Bergen i sin tid. Mye hadde gått tapt også av det som ikke hadde havnet i Bergen. De vakre treskjæringene måtte gjenskapes, tapeter, tekstiler og mye annet inventar likeså. Rust og asbest måtte fjernes, mer moderne gulv som hadde erstattet det opprinnelige måtte tas vekk. Mange lokale firmaer ble hyrt inn til å restaurere, reparere og gjenskape.

Prosjektet møtte på mange utfordringer underveis; hvordan skulle man skaffe mahogni til alle finishene? Treverk av tropisk opprinnelse har store restriksjoner ved seg.
Utskjæringene var en annen utfordring. Det ble kjøpt inn en stor 3D-scanner, og gjennom en serie reiser til Bergen ble de opprinnelige treskjæringene scannet.
Disse 3D-scanningene ble så frest ut, og det kyndige finarbeidet med å skjære ut hvert enkelt motiv for hånd kunne settes igang.
Tradisjonshåndverkerne Per Stegarud, Øyvind Fjellstad og Arthur Johansen tok seg av dette avgjørende arbeidet.
Å finne noen som kunne gjenskape tapetene ble også en betydelig utfordring.
Etter mye leting ble det til slutt lokalisert et eldre verksted i Tyskland som hadde utstyr til å gjenskape tapetene i salongene slik de opprinnelig var.

Arbeidet med å gjenskape salongene slik som de fremstod på jomfruturen i 1912 involverte veldig mange mennesker, både i hele vårt langstrakte land og nede på kontinentet. Fagfolk med unik spisskompetanse, ildsjeler og frivillige jobbet enormt mange timer for å føre salongene i det gamle dampskipet Finmarken tilbake til sin fordums prakt. Da seksjonen til slutt ble heist på plass i det nye Hurtigrutemuseet på Stokmarknes i januar 2020, var det kulminasjonen av 22 års intenst arbeid for ildsjel, prosjektleder og mange års primus motor ved Hurtigrutemuseet, Sten Magne Engen.

I dag er seksjonen en del av den faste utstillingen på museet, og kan oppleves av besøkende hele året rundt.

For enda mer informasjon, gå gjerne inn på Youtube og se dokumentarfilmen som ble laget om prosjektet.

plakat

DS Finmarkens salonger er en del av ukas objekt 2024 – et samarbeidsprosjekt mellom Museum Nord, Árran lulesamiske senter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Narvik Krigsmuseum. Les mer om ukas objekt her.

Historier fra Hurtigrutemuseet

Tragedien på Folda

I 1962 skjedde det verste forliset i kystrutas historie i fredstid. Vi minnes MS Sanct Svithun.

2. juli 1893

2. juli året 1893 ringte dampskipet DS Vesteraalen til avgang fra Trondheim. Med det gikk hun inn i historien som det første skipet i det man i alle år siden har kalt ‘hurtigruta’.

En Kongelig hurtigrute

Mange hurtigruteskip har hatt kongelige navn, men noen skip har vært mer kongelige enn andre.

DS Prinsesse Ragnhild, det verste krigsforliset

DS Prinsesse Ragnhild ble det første skipet i ordinær hurtigrutefart som forliste under andre verdenskrig.

Gjenstander på Hurtigrutemuseet

Askebegeret fra dampskipet Finmarken

En kapteins suvenir fra DS Finmarken. En liten bit av broa på dampskipet Finmarken ble med kaptein Sven Hertzberg hjem da han mønstret av skipet

Taburett

Taburett fra Det Stavangerske Dampskibsselskab

DS Finmarkens to skipsklokker

Hvorfor hadde DS Finmarken to skipsklokker? Klokkene skal kunne brukes i nødsituasjoner der annen teknologi svikter, og når for eksempel sikt er en utfordring.

Kullspaden fra DS Vesteraalen

Kullspaden var tidligere et viktig verktøy for å drive de gamle hurtigrutene fremover. Denne kullspaden er fra DS Vesteraalen.

Richard Withs rederialbum

Richard Withs rederialbum – En liten skatt fra Vesteraalens Dampskibsselskabsin spede begynnelse. Albumet inneholder portretter av ansatte.

Stoffprøveboken til MS Finnmarken

Les om hemmeligheten bak restaureringsarbeidet og tilbakeføringsarbeidet som har foregått ombord i hurtigruteskipet MS Finnmarken.

Besøk Hurtigrutemuseet

Hurtigrutemuseet

Besøk broa, maskinrommet og lugarer på hurtigruta Finnmarken (1956) i sitt ikoniske bygg. Kjenn atmosfæren i salongene fra dampskipet Finmarken (1912). Aktiviteter for barn og familier. Mat og drikke serveres i spisesalen anno 1956.