Bildet viser den stolte Colin Archer Rs Svolvær som var skute nummer 12. Den ble bygget i Larvik i 1897 og var i overkant av 14 m lang.
Foto: Lofoten Krigsminnemuseum
Det omkom på dramatisk vis mange fiskere langs vår furete og værbitte kyst på 1800-tallet.
11. februar 1849 mistet 500 fiskere livet i et forrykende uvær i Lofoten; et utrolig høyt tall og en katastrofe for mange hjem. Og dødstallene til fiskerne fortsatte med over 50 personer i året. Noe måtte gjøres, og en handlekraftig gruppe slo seg sammen og stiftet Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning i 1891 – NSSR. Parolen var : «Tenk på eders brødre til sjøs».
De norske redningsskøytene har en saga og nimbus som det står respekt av. I over 100 år har de bistått havarister, gått til havs når andre kjempet for å komme seg til lands, trosset storm og uvær for å berge andre.
Den hadde ingen motor og satte sin lit til et genuint dyktig mannskap.
Den første redningsskøyta som fikk motor, om vi ser bort fra et mislykket forsøk i slutten av 1800-tallet, kom ikke før i 1930. Rs Svolvær var i tjeneste fra 1897 til 1938 og berget 70 personer fra den visse død på havet. Skøyta eksisterer utrolig nok fremdeles og er i privat eie i Lofoten, pietetsfullt ivaretatt og brukes til seilturer i Lofotens storslagne skjærgård.
Totalt har redningsskøytene reddet nesten 7000 mennesker fra den visse død på havet siden 1893. Og over 500 000 personer har fått hjelp og bistand i en vanskelig situasjon til havs. Det står det respekt av!
Fotografiet skal være tatt ca. midt på 1920-tallet. William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum har satt farger på det.