Flere rederier har gitt hurtigruteskipene sine navn etter norske herskere. Særlig rederiet Nordenfjeldske Dampskibsselskab har hatt sterk tradisjon for dette. Vi kan eksempelvis nevne NFDS sine skip DS Kong Harald (1890), DS Dronning Maud (1925), MS Håkon Jarl (1952).
MS Kong Harald (1992), som opprinnelig ble bygget og driftet av TFDS, og i dag er eid av Hurtigruten Coastal AS. MS Kong Olav (1964), opprinnelig bygget for Det Stavangerske Dampskibsselskab, senere solgt og driftet av Vesteraalens Dampskibsselskab, og til slutt OVDS.
Hurtigruteskipet MS Kong Olav (1964) med Det Stavangerske Dampskibsselskabs tre røde striper på skorsteinen
Noen hurtigruter har likevel hatt mer kongelig tilknytning enn andre. Da NFDS ønsket å kjøpe et nytt dampskip i 1925, valgte de likegodt å kjøpe et ekte kongeskip. HMY Alexandra hadde blitt bygget som kongeskip for Kong Edvard den 7. av Storbritannia i 1908. Da NFDS kjøpte skipet, var tanken å bruke det til cruisetrafikk. Skipet ble bygget noe om for å øke passasjerkapasiteten, men man valgte å beholde den staselige fasongen med klipper-baug på skipet, og de kongelige lugarene og salongene. Skipet fikk et navn mer passende for et norsk skip, DS Prins Olav, etter kong Haakon VII’s eneste sønn, og Norges kronprins.
Deler av det luksuriøse interiøret ble opprinnelig beholdt etter oppkjøpet. Wilse
Etter å ha tatt med passasjerer til mange eksotiske steder over store deler av verden, kom børskrakket i 1929. Verdensøkonomien skalv. Det var plutselig ikke like mange som hadde råd til å reise på luksuriøse cruise, eller sove i lugarer innredet for å passe konger. I tillegg hadde rederiet satset tungt i gode tider med rutefart til både England og Middelhavet og deltakelse i den Norske Syd-Amerikalinje. Det måtte etterhvert tøffe prioriteringer til.
Nordenfjeldske valgte å fullstendig bygge om det tidligere kongelige cruiseskipet sitt. Den kongelige lugaren og det luksuriøse interiøret ble fjernet til fordel for en mer folkelig innredning. I tillegg ble dampturbinen, som krevde to skorsteiner, byttet ut med dampmaskin, så skipet nå bare trengte én skorstein. Hurtigruteskipet DS Prins Olav gikk inn i hurtigrutefart i 1937, totalt forandret. Et tidligere kongeskip hadde tatt sin plass i hurtigrutehistorien.
DS Prins Olav i hurtigrutefart etter ombyggingen, med NFDS sine to hvite og en rød stripe på skorsteinen
Et monument over Norges samferdselshistorie: Besøk broa, maskinrommet og lugarer på hurtigruta Finnmarken (1956) i sitt ikoniske bygg. Kjenn atmosfæren i salongene fra dampskipet Finmarken (1912). Aktiviteter for barn og familier. Hurtigrutas betydning fortelles i moderne utstillinger. Mat og drikke serveres i spisesalen anno 1956. Velkommen om bord!
DS Prinsesse Ragnhild, nordmenn og tyskere i samme båt
DS Prinsesse Ragnhild ble det første skipet i ordinær hurtigrutefart som forliste under andre verdenskrig.
Hurtigruta i krig
Hele 17 hurtigruteskip gikk ned under 2. verdenskrig. Mellom 1941 og 1944 gikk småbåter leid inn av rederiene i erstatningsrutefart mellom Tromsø og Kirkenes. Les mer om hurtigrutas krigsseilere her.
MS Finnmarken – Det siste klassiske hurtigruteskipet
MS Finnmarken – det siste klassiske hurtigruteskipet fra 1956. Skipet var i rute i 37 år før det ble tatt ut av drift i 1993.
Relaterte gjenstander
Narvik kommunale fotosamling
Narvik Museum forvalter Narvik kommunale fotosamling som består av rundt 215 000 fotografier. En del av samlinga er presentert på digitaltmuseum.no
Skipsmodell av DS Lofoten
Skipsmodell 1:16 i glassmonter av hurtigruteskipet DS Lofoten.