Kolbkorr CC BY-SA 4.0
I 1895 fikk Nordenfjeldske Dampskibsselskab overlevert sitt første dampskip bygget spesielt for hurtigrutefart. Hun var bygget ved Trondhjems mekaniske verksted og fikk navnet DS Erling Jarl etter Erling Skakke (1115–1179), jarl i Trondheim, og far til kong Magnus Erlingsson (1156–1184).
DS Erling Jarl seilte under NFDS sitt skorsteinsmerke frem til skipet gikk på grunn og sank i Børøysundet på nordgående i januar 1941. En person omkom i forliset.
Etter forliset ble det bestemt at skipet skulle heves, og vraket ble solgt til Erling Sandnes i Bodø. Skipet ble reparert og fikk det nye navnet DS Bodø. Året var nå 1942, og det var stor mangel på hurtigruteskip som følge av krigens herjinger. Ofoten Dampskibsselskab valgte å leie DS Bodø fra Erling Sandnes, bemanne henne, dekorere skorsteinen med sitt rederimerke og sette henne inn i ruta igjen. Dermed fikk skipet en ny identitet som hurtigruteskip, og Ofoten Dampskibsselskab fikk skip på leia tross mangel på egne skip.
Under krigen var det norske pengelotteriet veldig populært. Lotteriet var etablert i 1912, og var lenge det eneste lovlige pengespillet i Norge. Man kunne kjøpe lodd i butikken, og de arrangerte trekninger hver måned i hovedstaden. I hele Det norske pengelotteriets historie er det så vidt vi vet bare én gang at lotteriet ikke kunne gjennomføres, og det var i 1943. Alle loddene fra Nord-Norge var lastet på DS Bodø og plassert i safen i postlugaren ombord, på sørgående.
Loddene rakk aldri frem til Oslo.
27. februar 1943 grunnstøtte DS Bodø, denne gangen nord for Børøysund, og sank på dypt vann. Denne gangen ble skipet liggende på havets bunn. Først i 1960, 17 år senere ble hun hevet og hugget opp.
I postsafen fant man loddene fra det norske pengelotteriet, nesten intakte.
Kilder:
Bakka, Dag Jr. Livslinje og eventyrreise Historien om hurtigruten. Bodoni. 2017
Mentzoni, Steinbjørn Krigen sett med barneøyne Oppvekst i Sandnessjøen 1940-1945 … og litt mer Gaveca 2018