
Foto: Lofoten Krigsminnemuseum
Et fotografi er egentlig en merkelig sak. Det viser et stykke «frosset tid». Noen ganger mister vi bilder med interessante motiv fordi kvaliteten er for dårlig. Men noen er såpass at det går an å restaurere dem.
Etter Lofotraidet 4. mars 1941 ble det stor aktivitet hos den tyske okkupasjonsmakten. Over 100 personer ble arrestert, og vi endte opp med å få de første 64 fangene på Grini. Når april kom og Hitlers bursdag den 20. nærmet seg, var det et stort opplegg. Her skulle det virkelig vises hvem som var sjef for «Det Nye Norge».
Først var det oppstilling på idrettsplassen, der hvor folkeskolen ligger i dag, så ble det marsjert i stramme rekker til torget i Svolvær hvor høytideligheten skulle foregå. Torbjørn Henriksen, som var i motstandsbevegelsen, ble utkommandert til å stå for lyden. Han måtte ta plass i kafeen på Bondeheimen, plassere høyttaleren på det lille taket på inngangspartiet, og plassere seg med grammofonen inne, klar til å sette på de forskjellige marsjene til rett tid. Tyskerne skulle bare ha visst at han senere hadde det tekniske ansvaret for flere av radiosenderne i Lofoten og Vesterålen!
Wilhelm Johansen, som senere ble gartner, var også i motstandsbevegelsen og mente man burde forsøke å forevige det som skjedde. Han utrustet seg med et kamera som han hadde skjult i en liten pakke han bar på, og greide å få tatt en rekke bilder. Selv om det ikke var fotoforbud under krigen, så tyskerne på slik fotografering som spionasje og det kunne gå det veldig galt om du ble tatt. Men det gikk bra, han ble ikke oppdaget. Dessverre ble bildene på grunn av forholdene mindre bra. Men noen er såpass at det går an å restaurere dem.
Torbjørn Henriksen, som måtte møte i god tid før arrangementet for å forsikre seg om at alt virket, la merke til at den tyske offiseren marsjerte alene opp og ned med en stoppeklokke i den ene hånden.
Torbjørn fikk deretter nøyaktig klokkeslett for når de forskjellige marsjene skulle spilles. Fyren virket helt «firkantet», og skulle noe klikke så kunne det få fatale følger for lydmannen. Det ville bli sett på som noe han gjorde med vilje. Og sabotasje på Der Führers bursdag ville nok føre til et lengre fengselsopphold.
Bursdagens stramme opplegg gikk bra og ble avsluttet med bevingede ord av kaptein Müller og en marsj på full styrke fra grammofonen. Bortsett fra de tyske soldatene var det ikke mange fra befolkningen som var til stede, bare noen barn og voksne som ramlet opp i seansen og ble stående av nysgjerrighet.
Øyeblikket ble foreviget av Wilhelm Johansen, som litt senere også havnet på Grini av andre årsaker. Torbjørn Henriksen måtte foreta en dramatisk flukt til Sverige.
Fotografi satt i farger av William Hakvaag fra Lofoten Krigsminnemuseum.