Giellavahkku: Samiske stedsnavn i Vesterålen

I uke 43 markerer vi Giellavahkku, Samisk Språkuke, der det samiske språket står i sentrum. Språkuka er et initiativ fra Sametinget som søker å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samisk språk og kultur. Denne uka skal de samiske språkene bli sett og hørt. Les mer om Giellavahkku her: Giellavahkku – Samisk språkuke

For anledningen ønsker vi å dele et tilbakeblikk på Johan Borgos sitt foredrag fra Øksnes museum og Sortland museum i 2022, der vi lærte om samiske stedsnavn og samisk slekt i Vesterålen.

1 av 4 vesterålinger har samisk opphav – men reflekterer mengden stedsnavn dette? Borgos la fram muligheten for at mange stedsnavn vi regner som norske, egentlig kan være enten en norsk versjon av et opprinnelig samisk navn, eller kanskje en blanding av begge.
I foredraget påpekte Borgos at Vesterålen ble en såkalt språklig møteplass for norsk og flere forskjellige former for samisk (lulesamisk, nordsamisk og tornedalssamisk). Dette var fordi hele Vesterålen på 1700 og 1800-tallet var et felles «ekteskapsmarked» der folk flyttet lange distanser imellom øyene og fastlandet og skapte en felles kulturarv i regionen.
Johan omtaler blandingen av samiske og norske stedsnavn som en del av vår felles kulturarv. I både norsk og samisk består en vanlig navneform av beskrivelse + grunnord. I noen tilfeller kan opprinnelsen til ord i regionen være et samisk beskrivelsesord + et norsk grunnord.

Et eksempel er navnet Ridderset – en skredutsatt plass i Sigerfjord. Opphavet Skriđarsetr er gammelnorsk, men i samisk droppes uttalelsen av «sk». Det blir dermed Riddarseatta som på norsk nå kalles Ridderset. Et annet eksempel er Jørland (av sam. jávri = vatn), med det norske grunnordet land. Kavåsen kan også ha en slik opprinnelse – der kav kan komme av gávva som betyr sving eller bøy. Mange slike eksempler finner vi i regionen.

lysbilde
samiske naturord plansje

Fra Johan Borgos sitt foredrag (gjengitt med tillatelse).

Ved å se på samiske ord for natur, oppdager man at flere norske navn som på en måte ikke passer til det de beskriver, muligens kan ha et forklarende navn på samisk, for eksempel Bukkekjerka (Buohkkagiergie), Gummikirka (Gobmi-giergie) og lignende. Et samisk ord brukt for steinblokk (giergie) kan i flere tilfeller bli feiloversatt til «kirke» i norske stedsnavn. Bilde: Bukkekjerka fra Borgos sitt foredrag (gjengitt med tillatelse).
Kan dette være tilfellet for andre navn også, slik som for eksempel Kavåsen (sam. gávva = sving/bøyd) og Romset (sam. ruomsa = bamse)? Johan tok opp masse slike eksempler. Bilde: Kavåsen fra Borgos sitt foredrag (gjengitt med tillatelse).

Dette var et høyst interessant foredrag med en dyktig formidler. De som vil lære mer om samisk historie i regionen kan for eksempel lese Borgos sin bok Samer ved Storhavet, utgitt i 2020.

lysbilde

Samiske stedsnavn i henholdsvis Sortland og Øksnes. Fra Johan Borgos sitt foredrag (gjengitt med tillatelse).

Samiske kulturminner i Vesterålen
Samiske stedsnavn har også vært tatt opp under dialogturnéen til Arne Håkon Thomassen i september 2025. Thomassen er arkeolog ved Sametinget, og holdt foredrag i Øksnes og Bø om samiske kulturminner i regionen. Da kom også dette med stedsnavn opp – blant annet når det gjelder steinen «Finn-kirka», som kan være en tolkning av det samiske «Finngierge», altså Finnsteinen. Dette belyser også viktigheten av å dokumentere ord og uttrykk som brukes om steder på folkemunne.
Det er i følge Thomassen gjort få registreringer av samiske kulturminner i Vesterålen. Dette er blant annet fordi det forutsetter kommunal finansering og innsats. Det er viktig å få registrert kulturminner og navn på disse imens de som bærer kunnskapen enda er i live, særlig der det gjelder samiske stedsnavn som kun brukes på folkemunne.

Les om hvordan man kjenner igjen samiske kulturminner på Sametingets nettsider: Samiske kulturminner og landskap – Sametinget.

I tillegg kan du se allerede registrerte kulturminner her: Hjem – Kulturminnesøk.

Etter Thomassens foredrag ble også publikum oppfordret til å ta kontakt med Thomassen og Sametinget om man kommer over noe som kan være kulturminner som ikke er registrert.

Les mer her:

Arkeolog på dialogturné i Vesterålen

Denne helga var arkeolog ved Sametinget, Arne Håkon Thomassen på besøk i Vesterålen for å fortelle om arkeologiske funn og samisk kulturarv i regionen.

Øksnes Museum

Den vakre Alsvåggården, et bygg med en historie som går tilbake minst 450 år. Nyt en kopp kaffe i historiske omgivelser. Utstilling i hovedbygget hver sommer.

Bø Museum

Velkommen til Bø Museum ved Vinjesjøen. Våre utstillinger handler om kystkultur og forfatteren Regine Normann (1867-1939).

Sortland museum

Sortland Museum holder til i Galleriet på Sortland. I sommer kan du oppleve Vesterålsmodellen i all sin prakt, i tillegg besøke museumsbutikken og vår utstilling «På vår vakt».