Visste du at mandel er en frukt? Eller rettere sagt et frø inni frukten. Ifølge Store norske leksikon kan et mandeltre bli ca. 10 meter høyt og blomstrer på våren. Det ble dyrka mandler i Midtøsten i steinalderen, og derfra spredde den seg til middelhavslandene. I dag produseres det mest mandler i California, og ikke i det hele tatt i Nord-Norge, i hvert fall ikke utendørs. Dette fine frøet liker nemlig milde vintre og tørre somre best.
Marsipan lages av mandler, og tradisjonen tilsier at den som finner mandelen i grøten i jula får en marsipangris. Det får man også på Bø Museums opplegg i Den kulturelle skolesekken Jul i gamle dager. Men hva har nå egentlig gris, grøt og mandler med hverandre å gjøre?
Å legge en overraskelse i mat kan kanskje spores tilbake til de gamle romerne, men det er ikke før på 1800-tallet at juletre og risengrynsgrøt blir vanlig (Skjelbred 2014). Samtidig ble det vanligere å spise svinekjøtt. Grisen ble slaktet til jul og ferskt svinekjøtt var stas. Grøt av diverse korn hadde man spist lenge, men denne nye risengrynsgrøten var fabelaktig og marsipan var en delikatesse. Resten av året bestod av hverdager, og spesielt i adventen skulle kosten være mager. Men til jul, da skulle alt være rent og maten være spesielt god. Her ligger nok nøkkelen til at gris, grøt og mandler møtes: Det beste vi har å by på én gang i året.
Så kan man jo reflektere over mandelens eksotiske opprinnelse og på hvor ingrediensene til våre juletradisjoner egentlig kommer fra.
Kilder: