Fiskeriet som pågår disse vintermånedene har gitt livsgrunnlag
Foto: Museum Nord
Lofotens historie er en historie om fisk. Befolkningen har høstet ressurser fra havet året rundt, samtidig som mange har drevet små gårdsbruk. Men det er sesongfisket etter skrei som har hatt størst betydning for livet her i havgapet.
Naturgrunnlag
Naturen er innrettet slik at det hvert år fra januar til april kommer store mengder skrei (nordøstarktisk torsk) fra nord til havområdene rundt Lofoten for å gyte.
og overflod til menneskene som har bodd her gjennom tidene.
I Lofoten har vi funnet spor etter steinaldermennesker som livnærte seg av fiske for over 6000 år siden. Funn viser at de brukte fiskesøkker og fiskekroker av bein og horn. Naturressursene la også grunnlaget for et av Nord-Norges største og mektigste høvdingseter i vikingtid.
På Borg er verdens største langhus fra vikingtid funnet, imponerende 83 meter langt.
Tørrfisk
Det viktigste fiskeproduktet fra Lofoten er tørrfisk. I øyriket er forutsetningene perfekte for naturlig tørking av fisk av verdens beste kvalitet. Allerede rundt år 1100 var fangsten og produksjonen av tørrfisk så stor at den ga grunnlag for fremveksten av Vágar – den første bydannelsen i Nord-Norge i middelalderen.
På 1200- og 1300-tallet ble Vágar omtalt som en kjøpstad (liten by).
Den gytende fisken kom i så store mengder at det var mer enn rikelig til befolkningen i Lofoten. Det kom derfor tilreisende fiskere fra hele Nord-Norge som ønsket å delta i lofotfisket. De måtte seile og ro over store avstander i åpne båter, ofte ble de tradisjonelle nordlandsbåtene brukt. Det kunne være så mange som 30 000 menn som kom i fiskesesongen. I fiskeværene leide de rorbuer til bolig, og her kunne de få solgt fangsten sin. Rorbutradisjonen er i alle fall 1000 år gammel.
Rorbuene ble leid ut av væreiere, som også har blitt kalt nessekonger. De var grunneiere, og hadde enerett på å drive handel og kjøp og tørking av fisk. Tørrfisken ble fraktet til handelsmenn i Bergen, før den ble solgt videre ut til Europa. Tørrfisken har vært en viktig eksportvare som har gitt store inntekter til Norge. Gjennom tørrfiskhandelen hadde fiskeværene en økonomisk og kulturell kontakt med den store verden.
Væreiergården som er blitt museum – Lofotmuseet.
Kunstuttrykk
Den særegne naturen og sterke kulturen i Lofoten har tiltrukket seg mange kunstnere. De siste 150 år har Lofoten blitt skildret i mange ulike kunstuttrykk.
«Fembøringenes saga», serigrafi av Kaare Espolin Johnson, 1972.
Fisken er fremdeles viktig i Lofoten. Fangstmetoder, produksjon og omsetning har endret seg, men hovedproduktet er det samme: Skrei og tørrfisk.
I Lofoten kommer man tett på historien, her finner man rorbuer og fiskehjeller side om side med dagens teknologi i moderne kystsamfunn.