HMS VANDYCK

HMS Vandyck var et britisk sivilt skip som ble armert høsten 1939. Både skipet og det meste av mannskapet var reservister. Historien rundt skipet har vært myteomspunnet, og den dag i dag ligger skipet utenfor Andenes et sted, men skipsklokkka henger på Bleik.

Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.

Geirr Haarr skriver: –

«HMS Vandyck var et Armed Boarding Vessel,
Hun var reserveskip ved den allierte evakueringen fra Nord-Norge i 1940, og skulle vente og se om det var noen etternølere. Noe gikk galt med de siste radiosendingene og hun ble liggende utenfor Andøya og møtte ikke opp da siste konvoi gikk ut. Kort etter ble hun funnet og bombet av FW200 Condor fly fra KG40 10.juni.»

Skipet kom i brann. Brannen herjet over hele skipet. Vandyck drev nordover fra Gavelfjorden og lokalbefolkningen nord på Andøya kjente lukta av brann. Flere fiskefartøy dro ut til skipet for å komme mannskapet til unnsetning.

Folk samlet seg for å se på skipet som drev. På Andenes sto en forsamling mennesker å så på skipet og på de som kom i land. Et tysk fly kom lavt innover Andenes og åpnet ild. Ingen i forsamlingen ble truffet, men salvene traff flere hus. I et av husene satt fire år gamle Agnar på gulvet og lekte. Salven traff gutten som ble krigens første sivile offer på Andenes.

Soldatene som omkom ble gravlagt på kirkegården på Bleik. De ble lagt i sinkkister. Begravelsen foregikk minneverdig. Etter krigen ble kistene flyttet til Harstad. Arne Th Andreassen var med å flytte disse, han er også entrepenøren som bygget rådhuset.

De soldatene som var såret ble fraktet til Stokmarknes sykehus, utenom noen som ble værende over sommeren på Andenes. Antallet her varierer, fra 7 til 8, i de forskjellige rapportene.

Ved hjelp av Morten Kasbergsen har vi fått tilgang til brevvekslingen mellom 6.divisjon, Andenes Politikammer, Politimesteren i Lofoten og Vesterrålen m.fl.

De resterende soldatene ble internert på Andenes Skole. Vaktholdet ble holdt av lokalt politi. Politibetjenten fra Andenes som hadde hatt besetningen i forvaring ble frikjent for landsvik og fikk beholde arbeidet etter krigen, hendelsene skrevet om her er ikke nevnt i domsavsigelsen såvidt det er mulig å se av avisartiklene. Det er tydelig at de lokale myndighetene handlet på ordrer. Natt til 15.juni blir alle som var integrert på skolen hentet av en tysk styrke. Disse ble mest sannsynlig hentet med båt. Dette er første gang tyske styrker går i land på Andøya. Men de forlater samme natt(se avis lengre opp).

Anbefalt lesning: Neptun brenner!

Engelskmennene fikk god behandling og takker de lokale. Vi har vært i kontakt med Iain Adair som er sønn av en av mannskapet. Han skriver følgende til oss:

– As for when they came ashore all my father said was that they were looked after by the locals for quite a while until the Germans came looking for them. I get the impression that the locals did not want to voluntarily give up the survivors but were persuaded by the survivors not to oppose the Germans and suffer for it.  He had a great affection for them.

Foto lånt av Geirr Haarr, han har skrevet flere bøker, både på engelsk og norsk, med fokus på marine-historie fra starten av annen verdenskrig og det tyske angrepet på Norge i 1940. Bøkene hans har høstet gode omtaler fra både publikum og kritikere. Vi har fått mye hjelp fra han i denne artikkelen.

De var altså ikke like imponert over tyskernes behandling. Det er tydelig at hentingen kom overraskende på dem. De ble sendt til Narvik for avhør før de allerede tidlig i juli er i tyske fangeleirer. De som overlever blir sittende i forskjellige leirer frem til våren 1945. Den britiske krigshistorikeren Nick Kenton har hjulpet oss til å finne en mengde intervjuer som ble gjort med mannskapet da de kom hjem til England i 1945. De er sparsomme på informasjonen, men vi får vite at de blir avhørt lett i Narvik og raskt sendt til Tyskland. Vi har pr. nå. ikke funnet ut hvordan denne transporten foregikk, men har ikke gitt opp.

Det ble også hentet forskjellige gjenstander ut av skipet. Blant annet skipssafen. Myntene inni var smeltet. Skipskokken ble også berget. Etter noen tiår i Harstad ble den gitt i gave til Andøy kommune etter eget ønske.  Skipslanternen er utelykten på Søren Jakobsens hus.

I arbeidet med å finne ut mer om skipet og mannskapets skjebne, har vi kommet over en rekke historier som er verdt et dypere dykk, og vi håper på å få tid til det. Med for nå takker vi Narviksenteret, Søren Jakobsen, Yngve Larsen, Odd Bakken, Iain Adere, Alvhild Nordheim, Nick Fenton, Arkivverket, Andøy Folkebibliotek, Andøyposten og særlig Geirr Haarr og Morten Kasbergsen.

For mer krigshistorie anbefaler vi et besøk ved Lofoten Krigsminnemuseum