Melbo Hovedgård
Melbo gikk fra storgård til småby på noen få tiår. Chr. Frederiksen hadde en ledende rolle i en rekke foretak. Meget flott hovedgård samt romantisk hage/park-anlegg i historien rundt et industrieventyr rundt 1890–1920-tallet.
Foto: Melbo Hovedgård
HUMLE (Humulus lupulus)
Hampefamilien
Utbredelse
Humle er utbredt i Europa, det nordlige Asia og i Nord-Amerika. I Norge er humle ganske vanlig som viltvoksende plante nordover til Nordland. Humle har dessuten vært dyrket her i landet i mange hundre år og på mange steder kan det være vanskelig å avgjøre om plantene vokser vilt eller om de er gjenstående planter etter dyrking av humle. Humle dyrkes for salg i mange land.
Biologi
- Humle er en flerårig slyngplante som vokser imponerende hurtig. På forsommeren vokser den inntil 18 cm i døgnet og er dermed den planten i norsk natur med raskest vekst. Stengelen slynger seg mot høyre, og på varme junikvelder kan veksten være 0,5 mm i minuttet, og stengelen kan da slynge seg én omgang i løpet av to timer.
- Plantene visner ned til rota hver vinter, men kan i løpet av noen sommermåneder danne ranker på 5-6 meters lengde.
- Stengel og blad er dekket av tallrike stive, nedadrettede hår som sørger for at planten får feste og ikke sklir ned når den klatrer
- Planten er særbu, det vil si at det er adskilte hann- og hunnplanter. Hunnblomstene ligner litt på kongler. De er satt sammen av skjell som har kjertelhår med et sterkt aromatisk bitterstoff.
- Bare hunnplanter blir dyrket.
Historie
Humle er norrønt navn på planten, kjent siden 1300-tallet. Humle har vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra ca.år 950 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom. Fra middelalderen og til fram på midten av 1700-tallet hadde gårdeiere plikt til å dyrke en viss mengde humle og det var påbudt å brygge øl til kirkens høytider som jul og påske. Loven har også sagt at det bare er hunnplanter som skal dyrkes. Humle ble primært brukt til ølbrygging, men det den ble også brukt som medisin.
Bruk
- På grunn av den «bedøvende» lukten, ble humlekongler sydd inn i et putevar eller pakket inn i et lommetørkle og lagt på hodeputen ved søvnløshet. Sårede soldater under første og andre verdenskrig fikk humle puttet i hodeputen ved mangel på andre sovemedisiner.
Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover. Den gjaldt på Frostatinget, som dekket store deler av Trøndelag. Ifølge Snorre Sturlason ble Frostatinget «satt» av Håkon den gode omtrent 950-960.
