Melbo Hovedgård
Melbo gikk fra storgård til småby på noen få tiår. Chr. Frederiksen hadde en ledende rolle i en rekke foretak. Meget flott hovedgård samt romantisk hage/park-anlegg i historien rundt et industrieventyr rundt 1890–1920-tallet.
Foto: Melbo Hovedgård
HVITVEIS/KVITSYMRE (Latinsk navn: Anemone nemorosa)
Soleiefamilien
Her vokser hvitveisen
- Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. Hvitveis er vanlig over det meste av Norge nordover til Rana, langsmed kysten også videre nordover til Steigen, Vågan og videre til Tromsøysund.
Biologi
- Hvitveisen har en lang, krypende jordstengel, noe som gjør at den kan spre seg utover og danne store områder.
- Hvitveisen forbereder blomstringa allerede tidlig på høsten. Utviklinga skjer under snøen om vinteren. Den utnytter sola som kommer i skogbunnen før trærne får blad.
- Blomstene er åpne bare om dagen og når det er oppholdsvær. Om kvelden lukker blomstene seg sammen og vender nedover mot bakken for å være beskyttet mot nattedoggen. Hvis det ligger an til å bli regnvær på dagtid skjer det samme, og på den måten er blomsten indre deler beskyttet nærmest av et telt.
- Etter at frukten er moden visner hvitveisen raskt bort, unntatt jordstengelen som lager nye knopper.
- Hvitveis er en giftig plante som virker hud- og slimhinneirriterende.
- Hvitveisen liker seg i lauv- og barskoger.
