Skrevet av Jitse Buitink, Andøymuseet
På et loft i Risøyhamn gjør min far et oppsiktsvekkende funn våren 2020. Flere typer våpen og verktøy av stein. Rommet det ble funnet i hadde gjenstander fra flere steder og hadde ingen tydelige merker, bortsett fra en øks, “funnet på Andenes”.
Jeg kunne først ikke tro hva vi så og alt ble forsiktig pakket ned i påvente av dateringer og deponering til Tromsø. De ble stående i kassene helt til utgravningene i Sløyken tok til. Arkeologene betraktet funnene, og senere kom flere arkeologer til og kunne med sikkerhet si at noen av gjenstandene var 4000 år gamle.
Det er en setning som Finn Myrvang har skrevet, som jeg vil nevne før vi går videre i min nokså sammensatte teori om Andenes. Han skriver i en av sine bøker om folkeminne “Et folkeminne skal behandles med respekt”. Og med det tenker jeg å starte bevisrekken for Andenes som et viktig sted lenge før historien om Norge starter.
At Nord-Norges historie er større enn hva vi lærte på skolen, er vel etter hvert ikke lengre en hemmelighet, men at vår historie er så hardt underkommunisert, er vanskelig å svelge. Kan det ha sammenheng med danskekongen Christian den 3. sitt behov for å utslette nordnorsk historie under reformasjonen?
Erkebiskop Engelbrektsson var oppvokst med Bjarkøyslektens historie som nærmeste nabo. I følge verket “Hålogalands Historie” (av Hans Eidnes), var Inger fra Austrått den siste i arverekken i dette nordnorske dynastiet. Helt fra Tore fra Bjarkøy, Tore Hunds far, og frem mot reformasjonen var denne familien blant de mektigste i Norge. Du kjenner dem kanskje mest fra Slaget på Stiklestad hvor Olav den Hellige ble drept av nettopp Tore Hund. Men man kan også argumentere for at Olav Tryggvason måtte bøte med livet for sine herjinger i nord.
Olav Engelbrektsson var Nord-Norges talsmann og formann inn i det såkalte Riksrådet, som var styrt av danskene. Han arbeidet for en selvstendig nasjon, noe som falt danskene vondt for føttene. Da reformasjonen begynte å bre om seg, så danskekongen dette som et verktøy for å få kontroll på nordområdene og den plagsomme biskopen(1). Engelbrektsson ble jaget og det er her det er mulig at deler av arkivet i Nidaros som inneholdt historien vår forsvant(2).
Nå er riktignok enkelte dokumenter kommet til rette igjen, men den store historien sies å være riktigst i kvadene. Så hva kan vi finne i disse kvadene?
HÅLOGØYTAL
I Hålogøytal ramses Bjarkøyslekta opp fra Odin til Ladejarlene, og det er her min interesse strammes opp. Jeg ser plutselig sammenhenger jeg ikke har sett før. Nå er jo historien om Kong Godgest ganske kjent, kongen som ramla av hesten på Ramsa. Men det er noen helt andre der som er mindre kjent, men som jeg likevel kjenner igjen: Gudlaug og Gylaug.
Jeg kjenner disse navn fra Finn Myrvangs folkeminner, hvor den første vikingferden omtales. Myrvang oppgir tiden til å være omtrentlig på 500-tallet. Dette stemmer ikke bare med Hålogøytal, men også med Snorres gjengivelse av den langt mer detaljerte Ynglingetal. Her beskrives Gudlaug som konge av Hålogaland som reiser ut med et skip til Danmark, hvor han blir tatt til fange og hengt i en galge av svensker. Ikke lenge etter kommer sønnen Gylaug med en stor hær på hevntokt. Han henger de samme svenskene i en galge. Galgen er veldig symboltung i den norrøne historien. Det er noe verdig over å dø i galgen, selv Odin gjorde det og Yggdrasil er Odins galge i følge kvadene.
Kan det virkelig være at de første vikingferdene fra Norge var fra Andenes slik folkeminnet skal ha det til?
For at vi skal kunne si at noe er sannsynlig bør vi ha mange bevis som peker mot samme sannhet. Vi har en legende om Gudlaug og Gylaug, vi finner dem i to kvad og historien om deres reiser er omtalt og tolket av Snorre. Vi må kunne anta at de har eksister. Dersom man skal tro Snorre og slekts-nettstedene, levde de rundt år 500.
Sommeren 2021 ble det gjort et betydelig funn i Sløyken under utgravingene, et pålehull, datert til år 500. Vi kan dermed fastslå at det var bebyggelse på Andenes allerede da.
Så la oss si at Gudlaug og Gylaug fantes og at Andenes fantes på 500-tallet. Hva skulle motivet for en slik ekspedisjon være? Hvorfor ville Gudlaug reise sørover?
FIMBULVINTEREN(3)
På 530-tallet kom ikke sommerne til nord som de brukte. Sola klarte ikke å bryte gjennom skylaget, noe som førte til tørke og avlingssvikt. Store deler av den nordnorske befolkningen døde av sult og kulde. Dette skyldtes flere store vulkanutbrudd i Asia. Folket trodde jordas undergang var nær.
Nye opplysninger forteller også at enkelte utnyttet situasjonen og fordrev familier fra sine eiendommer. I hele Skandinavia skal man ha sett en maktstrukturendring. Kanskje ville Gudlaug slå seg opp med å fordrive noe, kanskje var han bare på desperat jakt etter mat til folket sitt. Uansett så synes det som om han har vært på en speidertokt for å se hvor han skulle sende hæren.
Vi må anta at båter ble bygd nord på Andøya, selv om vi i dag ikke har rikelig med tømmerskog. Denne antagelsen gjør jeg fordi den eldste kjente nedtegnelsen av nordlandsbåten er funnet på et bein på Bleik. Den er også datert til 500-tallet.
Så vi har eksistens, vi har kilder og vi har motiv. Men har vi betydning? Ja, vi har det. For om Gudlaug og Gylaug faktisk hørte til på Andenes så har de hatt en større betydning en mange av de andre vikinghøvdingene. Snorre skriver at Gylaug kom med “en stor hær”. Selv om Snorre er en god dramatiker, så synes det merkverdig om denne detaljen ikke skulle stemme.
For å utruste og fø en stor hær, ikke minst å transportere, så må de ha hatt store ressurser og mye folk til å produsere disse ressursene. En ren gjetning er at en stor hær må være mer en 100 mann, og for hver mann så må det ha vært minst 10 personer igjen på hjemstedet til å produsere det en soldat og byen trengte. I så fall kan Andenes ha hatt en betydelig befolkning, med Haugnes og Bleik som nabobyer allerede på 530-tallet, og det har neppe skjedd over natta, husk at dette også var en tid hvor folket holdt på å bli utryddet.
La oss slutte der vi startet, vi skal behandle legender og folkeminner med respekt, for de kan være ekte.
(1) Christian den 3. var veldig tro mot Luther, så han var også drevet av religion.
(2) Nidaros brant ned i 1530, arkivet kan ha gått tapt her, Engelbrektson kan også ha tatt det med seg i det som etter hvert ble kjent som Munichsamlingen. Denne strekker seg tilbake til 1277.
(3) Fimbulvinteren var starten på Ragnarokk, jordas undergang og gjenoppståelse