Jernverket i Bogen

I Bogen i Ofoten kan man fremdeles finne mange synlige spor etter den omfattende gruvedrifta ved Ånes, Strandvatnet, Slaggen, Bergvik, og Øvre- og Nedre Kleiva. Jernverket ble driftet av ulike eiere i perioden fra 1905 til 1939. Hele fem forskjellige selskaper fra fire nasjoner prøvde å drive gruvedrift på jernforekomstene i Bogen.

Bogen ligger i dag i Evenes kommune, og er administrasjonssenter i kommunen. På nordsamisk heter stedet Ránda.

Det første av selskapene som prøvde seg på gruvedrift i Bogen var det svenske AB Ofotens Malmfält. Selskapet fikk skjerpetillatelse høsten 1904 og begynte med et dagbrudd i Bergvik i 1905.

Malmknuseriet på Bergviknes

Råmalmen besto av magnetitt med jerninnhold på 27-30%. Man bygde separasjons/oppredningsverk for å levere malmkonsentrat med høyere jerninnhold. Både verk og utskipningskai sto ferdig på Ånes i 1905. Året etter ble skinnegangen mellom Bergvik og Ånes tatt i bruk. Produksjonen av jernmalmkonsentrat var i gang.

Bogen malmkai sett fra båt

Ofotens Malmfält AB klarte å drive til 1909, men så lå virksomheten nede til 1912. Da ble bergrettighetene leid ut til engelske The West Fjord Iron Ore Company Ltd. Engelskmennene utbedret anlegget med nytt knuse- og separasjonsverk, kraftverk ved Strandvannet og et dagbrudd i Kleiva.

Her kan man se jernbanelinjen og slagghaugene i Bogen

To smalsporede damplokomotiver, Kven-Marja og Othelie som skulle overta for hestene for å frakte malm fra steinbruddene til knuser og separasjon. Det ble også bygd en 1,8 km lang taubane for å frakte malm fra Øve Kleiva og Helgevasshaugen til separasjonsverket og en taubane for å frakte jernkonsentratet ut i malmbåtene.

Malmbåtene som lå fortøyd mellom tårnene ble lastet ved hjelp av denne linbanen.
Taubanen ble brukt til frakt av malm.

Når første verdenskrig brøt ut ble det igjen stopp i gruvedriften i Bogen, og etter krigen gikk anlegget tilbake til de svenske eierne og lå nede frem til 1917. I 1917 kom Beer, Sondheimer & Co fra Frankfurt inn på eiersiden, og man utvidet og investerte i driften. To år senere endret den økonomiske situasjonen seg og i 1920 ble driften lagt ned.

Knuseverket og seperasjonsverket i Bogen

I 1929 begynte Bon-Drefta. Arbeiderne opprettet selv A/S Ofoten Malmfelters Drift og leide gruveanlegget for en symbolsk sum. Alt de produserte skulle selges til Beer, Sondheimer & Co, og arbeiderne tok ut bare 80% av lønn til driften kom i balanse. I 1932 var det igjen stopp for gruvedriften i Bogen.

Tårnet i midten av bildet hadde heis som fraktet malmen opp til knuseverket.

I 1936 startet den siste driftsperioden når A/S Sydvaranger etablerte datterselskapet A/S Ofoten Jernmalmgruber og kjøpte gruveanlegget fra de tyske eierne. Selv om oppstarten var preget av optimisme, varte det ikke lenge før det igjen tok slutt i 1939, og denne gangen skulle det bli for godt.

Det tyske marineanlegget i Bogen fotografert under andre verdenskrig. Dagbruddene i Bergvik og Kleiva nedlagt i 1939.

Kultursti i Bogen

Det har lenge vært jobbet med å få skiltet en kultursti langs sporene etter jernbanen i Bogen. Ni skilt kom på plass og kulturstien ble offisielt åpnet 1. september 2023.

Hør podkasten om kulturstien i Bogen

I denne episoden av Ekspedert hører vi kultur og folkehelse koordinator i Evenes kommune , Unn Kristin Laberg, fortelle om jernverksdriften i Bogen og bruk av kulturminner i et folkehelseperspektiv.

Les mer om bergverk i Ofoten

Sinklia i Ballangen

Mange har sikkert gått tur forbi Sinklia i Håfjellet en fin vinter eller sommerdag. Her får du vite mer om historien til forekomsten.

Bjørkaasen gruber

Ballangens hjørnesteinsbedrift i mer enn 50 år – bli kjent med Bjørkaasen Gruber.

Kobbergruvene i Melkedalen

Da gruveeventyret i Jernlia var over i 1898, tok direktøren H. A. Hielm med seg mannskap og verktøy og dro over fjellet til Melkedalen på jakt etter drivverdige malmforekomster.