Johan “Taubane Søren” Sørensen (1886 – 1948) fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv etter sin død for sitt arbeid på Svalbard. Fra sin første tur i 1920 tilbrakte han det meste av tiden sin der. Sørensen har muligens rekord for lengste sammenhengende opphold på Svalbard med sitt rundt 15 år lange opphold der fra 1923 til 1938/39.
Johan Sørensen ble født i Lyngen og kom til Andøya mellom 1905 og 1910. Der giftet han seg med Anna og fikk sin første sønn i juni 1910. De bosatte seg på Rabben og fikk til sammen fire barn. Men etter at han først reiste til Svalbard i 1920 var det ikke ofte de så Johan Sørensen på Andøya.
Han holdt likevel god kontakt med familien og skrev brev til alle, selv de som ikke var gamle nok til å lese. Det hendte at familien besøkte Johan Sørensen på Svalbard, og alle barna hans tilbrakte perioder på Svalbard sammen med faren.
Hans datterdatter Anna Lunde Olsen fortalte i Andøyposten at det var stor stas når Johan Sørensen kom hjem. Han var hjemme en tur i 1921, og en tur i 1923. Etter det ble han på Svalbard til datteren Jenny dro opp til Svalbard i 1938/39 og hentet faren hjem på en fem ukers permisjon.
Men hva gjorde Johan Sørensen i alle disse årene på Svalbard?
Han startet som gruvearbeider, men kort etter fikk han jobben med å drive taubanen som fraktet kullet ut av gruvene. Det var dette som gav ham kallenavnet “Taubane Søren”. Han gjorde en stor innsats for Store Norske Spitsbergen Kulkompani i sine år der, og dette arbeidet var grunnlaget for at han ble tildelt Kongens fortjenestmedalje.
Under andre verdenskrig ble Johan Sørensen, i likhet med mange på Svalbard, evakuert til England. Men i 1946 reiste Sørensen igjen til Svalbard for å hjelpe til med gjenoppbyggingen etter krigen. Denne gangen ble han på Svalbard helt til han plutselig gikk bort av hjertestans i 1948.
Hans død fant sted like før overrekkelsen av Kongens fortjenestmedalje skulle finne sted. Medaljen ble sendt tilbake til Oslo, og det var ikke før i 2001 at medaljen ble utlevert, da til Johan Sørensens barnebarn. I 2022 kom medaljen til Andøymuseet, og er utstilt der.