ANdøy under krigen
Andøy var bespart for de store krigshandlingene mot slutten av krigen. Selv ved store tap til brann, hadde de tre kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes de fleste hus og bygninger inntakte.
Gjennom flere bølger var huseiere pålagt å ta inn andre i husene. Deriblant var det to bølger med flyktninger, en fra Narvik i 1940 og en fra Finnmark i 1944. Omfanget av disse skal vi gå dypere inn i en annen artikkel.
Men også engelskmenn og tyskerne hadde behov for husrom. De første som kom til Andøya hadde ikke behov for husrom, men utover sommeren 1940 begynte det å komme tyskere, både sivile og soldater. Men særlig under to bølger med soldater, i henholdsvis 1941 og 1944, fikk andværingene kjenne på hvordan det var å ta fienden inn som gjest. Tallet på tyskere kunne ofte overstige antallet lokale i bygdene i Andøy.
Evakuering av Narvik og det større bildet
I 1940 ble Narviks befolkning evakuert, og mange båter fra Andøy deltok. Evakueringen var ikke godkjent av den norske regjeringen, eller den engelske marinen. Den engelske fenriken Patrick Dezal-Jobs og Narvik-ordføreren sto bak organiseringen. Begge ble truet av sine ledere til å stanse evakueringen, noe de ikke gjorde, og dermed, ved hjelp av båter fra hele Nordland og Troms, reddet de mange mennesker.
I 1941 satte Hitler i gang en stor opprustning i Nord-Norge for å forberede den nordlige invasjonen av Russland. Bare på Andenes kan det ha vært 2000 tyskere fordelt på alle forsvarsgrener.
I 1944 startet operasjon «Northerlicht». 60 000 kjøretøy og hester og over 200 000 soldater og krigsfanger trakk seg tilbake til Sør-Troms fra Finland, Finnmark, Nord-Troms og Nord-Russland. Disse ble fordelt på eksisterende leire, som allerede hadde lite plass. I tillegg skulle flere titalls tusen evakuerte fra de norske nordområdene plasseres der det fantes husrom.
Om øksa og hvordan den kom til haugnes
Det var særlig i disse trengselstidene at det oppsto vennlig kontakt. Nordmenn og tyskere delte mange lidenskaper, som friluftsliv og sport. Mange satte politikk til side, dette var et ekte folk til folk-møte. Vennskap og kjærlighet oppsto noen steder, også på Haugnes. Kanskje var det derfor den tyske soldaten reiste seg på lasteplanet våren 1945, da de forlot Haugnes, og kastet denne kjøttøksa inn i hagen til familien Sellevold, rett og slett som en takk.
Øksen er en Ochsenkopf-øks. Den har ingen datostempling, men ser ut til å være litt mer moderne enn 1937-modellen. Vi anslår den å være produsert i 1939. Fabrikken har produsert økser og annet jernarbeide siden 1781.