«Anrikingsverket i Melkedalen. I bakgrunnen Store Hjerthaug. I forgrund, Skjærperen Karl Hansen». Foto: NGU-Steinar Foslie, 1915
Foto: Martin Stensland
The Melkedalen Copper Mines Ltd eller kobbergruvene i Melkedalens historie begynner på slutten av 1800-tallet. Da gruveeventyret i Jernlia var over i 1898, tok direktøren H.A. Hielm med seg mannskap og verktøy og dro over fjellet til Melkedalen.
Skjerperen Håkon Olsen Dypdalås hadde i 1895 kommet over den kobberholdige kalksteinforekomsten. Hielm befarte skjerpet i 1898 sammen med den engelske investoren Richard Thomas, som likte det han så.
Prøvedriften satte i gang høsten etter. I perioden 1900 til 1907 ble det bygget kraftverk, anrikingsverk, taubane, anleggsveier, kontorbrakke og boliger, og det var på det meste 120 mann i arbeid. Men som med flere andre gruver i området var optimismen større enn den drivverdige malmforekomsten, og virksomheten gikk hele tiden med underskudd. Eventyret i Melkedalen tok slutt i 1913 (Fra “Skatter i fjell”).
Vaskeriet ved Melkedalen gruver, hvor byggingen startet høsten 1901. Ukjent årstall på bildet, men sannsynligvis etter nedleggelsen i 1913.
Inni en av stollene i Melkedalen høsten 2018.
GruveKart over kobbergruvene i Melkedalen
Gruvekartet utarbeidet av Steinar Foslie over gruvene i Melkedalen viser de fire stollenes lengder i vertikal og horisontal profil, og hvordan synkene forbinder de ulike nivåene. Kartet viser også malmens utbredelse.
