Den gamle anleggsveien slynger seg sikk sakk opp gjennom fjellsiden.
Foto: Museum Nord
Kanskje en av de mest komplette av forlatte gruveanlegg i Ofoten er kvartsen på Keiploftet.
Kvarts- og feltspatforekomsten ligger på 380 meter over havet nord for Eiterdalen i Råna. På Keiploftet arbeidet det til vanlig 16 arbeidere og en funksjonær.
Naturen har tatt tilbake mye av området i dag. Hvordan livet som gruvearbeider på Keiploftet var gir anleggsområdet en pekepinn på. Vær oppmerksom på at bygningene er i svært dårlig forfatning.
Arbeiderne og kokke bodde i brakke ved dagbruddet.
I brakka finnes kjøkken, messe, soverom og peisstue. Inni smia finnes esse, bor og verktøy. I taubanestasjonen sees elektromotorene og lasteutstyret. Vaggene står forlatt i dagbruddene. Lasterampen er falleferdig.
Dagbruddet på Keiploftet.
Gårdbruker Peder Knudsen fra Råndalen fant kvartsforekomsten i 1910. I 1913 startet uttak av feltspat, men permanent drift kom ikke i gang før i 1949, og da i regi av Raandalen Kvarts og Feltspat AS. Et datterselskap av Meråker smelteverk i Trøndelag. Selskapet drev forekomsten frem til 1966.
Kvarten fraktes med en taubane fra Keiploftet og ned til en silo ved Storvatnet. Derfra kjøres kvartsen til Råna med lastebil til den lille utskipningskaia. I Rånbogen var det satt opp lagersilo og transportband.
Fra Råna gikk malmen i båt til Muruvik i Trondheimsfjorden, og derfra transportert med jernbane til Meråker smelteverk, hvor kvartsen bruktes i produksjon av ferrosilisium.
Kvartsen og feltspaten på Keiploftet var av god kvalitet. Forekomsten er formet som ei stor linse med svært ren kvarts parallelt med store feltspatkrystaller.
Kvartsen er visuelt svært ren og glassklar. Sprøheten til kvartsen var et problem i forbindelse med transporten til Meråker.
Hentet fra «Skatter i fjell».