Den gamle anleggsveien slynger seg i sikksakk opp gjennom fjellsiden.
Foto: Museum Nord
Kanskje en av de mest komplette av forlatte gruveanlegg i Ofoten er kvartsen på Keiploftet.
Kvarts- og feltspatforekomsten ligger på 380 meter over havet nord for Eiterdalen i Råna. På Keiploftet var det vanligvis 16 arbeidere og én funksjonær.
Naturen har tatt tilbake mye av området i dag. Hvordan livet som gruvearbeider på Keiploftet var gir anleggsområdet en pekepinn om. Vær oppmerksom på at bygningene er i svært dårlig forfatning.
Arbeiderne og kokka bodde i ei brakke ved dagbruddet.
I brakka finnes kjøkken, messe, soverom og peisestue. Inni smia finnes esse, bor og verktøy. På taubanestasjonen kan man se elektromotorene og lasteutstyret. Vaggene står forlatt i dagbruddene, og lasterampen er falleferdig.
Dagbruddet på Keiploftet
Gårdbruker Peder Knudsen fra Råndalen fant kvartsforekomsten i 1910. I 1913 startet uttak av feltspat, men permanent drift kom ikke i gang før i 1949, og da i regi av Raandalen Kvarts og Feltspat AS, et datterselskap av Meråker smelteverk i Trøndelag. Selskapet drev forekomsten frem til 1966.
Kvarten ble fraktet med taubane fra Keiploftet og ned til en silo ved Storvatnet. Derfra ble kvartsen kjørt til Råna med lastebil til den lille utskipningskaia. I Rånbogen var det satt opp lagersilo og transportband.
Fra Råna gikk malmen i båt til Muruvik i Trondheimsfjorden, og derfra transportert med jernbane til Meråker smelteverk, hvor kvartsen ble brukt i produksjon av ferrosilisium.
Kvartsen og feltspaten på Keiploftet var av god kvalitet. Forekomsten er formet som ei stor linse med svært ren kvarts parallelt med store feltspatkrystaller.
Kvartsen er visuelt svært ren og glassklar. Sprøheten til kvartsen var et problem i forbindelse med transporten til Meråker.
Hentet fra «Skatter i fjell».