Kvinnens klær i vikingtiden 

Kvinnens klær i vikingtiden, som i alle tidsperioder, hadde store variasjoner som følge av den sosiale statusen til kvinnen.

Klær som tilhørte den lavere klassen av kvinner, slik som treller og landløse gårdsbrukere, var veldig enkle, men det er lite gjenlevende bevis for den lavere klassen i arkeologiske funn. Det er også lignende mangel på informasjon om barneklær fra vikingtiden.

Det eksisterer mange flere bevis på kjoler som tilhørte rikere kvinner. En vanlig formel kjole av ei rik norrøn kvinne var en overkjole, vevd fra lin eller ull som ikke var formsydd, men skjært rett fra topp til bunn, med mulige dekorerte kanter.
Denne type kjole ville ha strekt seg fra armhulene til midt på leggen og blitt holdt oppe av et par skulderstropper festet med skålspenner. Det kunne ofte henge et perlekjede mellom skålspennene, hvor små gjenstander slikt som: kniver, nål etui, stelle artikler og hus nøkkelen, kunne hengt.
De fleste klær ville blitt produsert hjemmet av husfruen, primært ble det brukt fiber som ull eller lin. Det å lage klær var en lang og krevende arbeidsprosess, som gjorde at klær var dyre å produsere.
Produksjonen av stoff ble gjennomført av ulike vever, slik som oppstadveven for større tekstiler og brikkevever for mindre bånd som de ofte brukte som dekor eller belter.
Viktigheten av klesproduksjon i et norrønt samfunn er godt konstatert ut ifra de store mengdene veveredskaper som er blitt funnet. Slike gjenstander som vevlodd og vevsverd i bein eller tre, har blitt funnet i graver og områder av norrøn bosetning.
Moterike klær for de rike kunne også ha kommet fra utlandet, enten gjennom handel eller gitt som gaver av utenlandske dignitærer. Høytstående klær kunne ha en trimm med pels og dekorert med broderinger og applikasjoner, metal tråddekorasjon, flettede kanter eller brikkevevet bånd som kunne være iført sølv eller gulltråder. Farging i en stor variasjon av farger kunne bli anskaffet for formelle klær.
Rike, formelle klær ville være farget i en variasjon av farger, flere av disse hadde spesifikke betydninger i norrøn kultur. For eksempel, klær som var farget røde var sett på som et maktsymbol, nært assosiert med rikdommen til konger og de som var i deres favør. Blå, på den andre siden, var assosiert med døden, og er den fargen som blir ofte funnet på klær i graver.
Norrøne sagaer viser ofte til at blå også ble brukt av helter som setter ut for en rettmessig hevn. Sorte klær, laget av ufargede tekstiler var også assosiert med drap, men i konteksten av feigt mord og ikke sosialt aksepterte utfordringer. De fleste klær hadde naturlige farger fra fibrene de var laget av (ull og lin) – fra lys og mørk brun til hvit og grå.

Litteraturliste

Almgren, Bertil, et al. The Viking. Nordbok, Gothenberg. 1995. 

Ewing, Thor. Viking Clothing, Tempus Publishing Limited, Stroud, Gloucestershire. 2006. 

Roesdahl, Else. The Vikings.  Penguin Books, New York. 1992. 

Les mer om Lofotr Vikingmuseum

Lofotr Vikingmuseum

På Borg i Lofoten kan du oppleve vikingtiden i et levende miljø. Kjenn lukten av tjære og bål. Smak maten, hør historien. Vikingene har ventet på deg i mer enn tusen år.