Kvinnesalongene, kvinner på hurtigruta

Visste du at man tidligere hadde egne salonger for kvinner ombord i hurtigruteskipene?

Kvinnesalongene ombord var forbeholdt kvinner som reiste på første klasse. «Kvinnelige aktiviteter», som å stelle med barn og amme, var forbeholdt dette rommet, om man ikke valgte å holde seg på lugaren mens man gjorde dette. Inne i salongen stod det ofte et piano, slik at man kunne spille hvis man ønsket det. Derfor ble damesalongen ofte også kalt musikksalongen. I tillegg var der gjerne et skrivebord slik at det var mulig å for eksempel skrive brev hjem mens man reiste. Kvinnesalongen var ellers møblert med sofaer, stoler og bord, der overklassekvinner kunne sitte og lese sine tidsskrifter, brodere og drikke sin te, mens de fulgte med på barna.

Kvinnesalongene stod i kontrast til røkesalongene ombord i de samme skipene, som inngikk i den maskuline sfæren ombord. Disse var like vakkert dekorert, og forbeholdt mannlige førsteklassepassasjerer. Her kunne menn røke sine sigarer, og diskutere viktige ting uten å forstyrres unødig.

Hvis man ikke reiste med første klasse, hadde man egne felleslugarer på andre klasse, en for kvinner og en for menn. Det var kun på tredjeklassebilletten at man ikke avgrenset kvinners og menns arealer. Med tredjeklassebillett fikk man opprinnelig anvist tilgang til å oppholde seg på dekk, men ingen lugar eller tilgang til salongene.

Kvinnesalongen omord i dampskipet DS Finmarken fra 1912 kan i dag oppleves på Hurtigrutemuseet

Vakkert møblert salong med elektriske lamper i taket. Inngangsdøren til venstre i bildet har mønstrete forheng. Nisjene i rommet er utskåret mahogni. Der er en sofa med tilhørende bord midti bildet, samt et skrivebord med glassskap. Fremst i bildet ses et bord med hvit duk og pent utskårede stoler
Damesalongen ombord i dampskipet DS Finmarken, slik den fremstod ved sjøsettingen i 1912. Fotograf ukjent

Kvinnesalonger forsvant ikke med dampskipene, slik som vi lett kan forestille oss. Mange av de dieseldrevne skipene ble også bygget med eget rom for kvinner og kvinneaktiviteter. I det dieseldrevne hurtigruteskipet MS Finnmarken fra 1956, som man kan oppleve i sin helhet på Hurtigrutemuseet, finner vi faktisk også en egen damesalong. Ettersom klassesystemet ikke lenger dominerte liv og samfunn på samme måte som før 1950-tallet, var ikke denne damesalongen like eksklusiv i sin dekor. Det skarpe skillet mellom kvinnelige og mannlige sfærer eksisterte fremdeles, og eget rom for «kvinnelige aktiviteter» var derfor fremdeles aktuelt.

I dag har damesalongene ombord gått over i historien, og man kan fritt bevege seg i fellesarealer uavhengig av kjønn.


Les mer om HurtigrutA i dampskipenes tid

DS Finmarkens salonger

DS Finmarkens salonger har hatt en innholdsrik reise fra interiør i hurtigruteskip til å bli en attraksjon i Hurtigrutemuseet.

En Kongelig hurtigrute

Mange hurtigruteskip har hatt kongelige navn, men noen skip har vært mer kongelige enn andre.

Kaptein Hegge i tåka

Da kaptein Hegge og styrmann Falck skulle inn til Svolvær med dampskipet Finmarken, var tåka tykk som grøt.

Los Holte

Losen har alltid hatt stor betydning for seilasene langs kysten. Anders Holte var en av pionerene

2. juli 1893

2. juli året 1893 ringte dampskipet DS Vesteraalen til avgang fra Trondheim. Med det gikk hun inn i historien som det første skipet i det man i alle år siden har kalt ‘hurtigruta’.