Landslovjubileet
I 2024 feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Sammen med professor og historiker fra Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet jobber vi med å utvikle lagabøteutstillinger hos flere av våre museer.
Landsloven
Landsloven av 1274 var en lovbok som gjaldt for hele landet, slik som Norges lover gjør i dag. Den hvilte på en lang og solid rettstradisjon, hvor tinget sto sentralt.
Når Landsloven ble vedtatt i 1274, ble de eldre lovsamlingene avskaffet. Før Landsloven var det fire landskapslover som gjaldt: Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting. Frostatingsloven styrte Hålogaland, altså vår nordlige del av Norge. Et ting var et sted hvor utvalgte frie og våpenføre menn møttes for å avgjøre viktige saker.
Landsloven av 1274 kombinerer gammel rett og nye ideer. Den er delt inn i ni kapitler, også kalt bolker. Et av kapitlene handler om arv, ett om tyveri og ett om landsleie. Kvinner får arverett og større mulighet til å påvirke hvem de gifter seg med. Fattige som ikke kan brødfø seg selv skal ikke lenger straffes for å stjele mat. Det er heller ikke lov å egge hester til kamp uten å ha fått lov av eieren.
I Landsloven er det ofte seks skjønnsomme menns vurdering som ligger til grunn når forbrytelsen skal bedømmes. Skjønnsom betyr klok og forstandig og at de er i stand til å bruke skjønn. De skal altså ikke være regelryttere som leser loven og ilegger straff i svarthvitt, de må bruke hodet. Den straffedømte må ofte betale sølv til kongen i bot. Hvis man går ubedt i gjestebud må man blant annet betale ett øre sølv til kongen. «Mang en god mann har fått skam og vanskeligheter på grunn av slik uforskammet oppførsel.»
Etter hvert kommer det også rettarbøter til loven, det vil si tillegg som skal forbedre den.
