Landslovjubileet

I 2024 feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Sammen med historiker og professor fra Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet, Miriam Jensen Tveit og Sigrun Høgetveit Berg, har vi utviklet Lagabøteutstillinger hos flere av våre museer.

I 1274 samla kong Magnus VI Håkonsson hele det norske kongeriket under én lov. Utarbeidelsen av landslova regnes som et banebrytende politisk og juridisk arbeid. Etter at Magnus døde fikk han tilnavnet Lagabøte – lovforbedreren.

Nasjonalbiblioteket er nasjonal koordinator for Landslovjubileet, og har satt sammen et innholdsrikt program for 2024.

logo lagabøtejubileet
Landslovjubileet logo fra Nasjonalbiblioteket.

LOKAL TILKNYTNING I NORD

I 1291 sender erkebiskopen i Nidaros ut et brev der han omtaler forbrytelsene Bjarne Erlingsson har gjort mot kirka, og blant annet tilbakekalling av myntrett, uenighet om tiende, og ikke minst erklæringa om at Vágaboka var ugyldig. Brevet er et innholdsrikt utgangspunkt for å lage ei nordlig markering av Landslova i jubileumsåret 2024.

Brevet forteller om flere konkrete detaljer, både følgene av landslovinnføringa også i nord, og den reaksjonen og konfliktene som kom mellom ulike grupper etter at Magnus Lagabøte døde i 1280. I regjeringstida hans hadde også kirken vunnet fram med flere radikale krav, som ulike stormannsinteresser ville tilbakevise.

Vágaboka var ei lovbok som var i bruk i nord, men det er uvisst om lovboka gjaldt for Vágar eller også omfattet Hálogaland. På Brudaberget i 1282 ble Vágaboka erklært ugyldig, og erstattet med Magnus Lagabøtes landslov.

Gammelt brev
Brevet fra erkebiskop Gjørund.
Originalen finnes i Riksarkivet, diplom NRA AM 6.1.

FIRE UTSTILLINGER

I Museum Nord jobber vi nå sammen i ei utstillingsgruppe som utvikler fire utstillinger til våre museer, med Lagabøtejubileet og Landsloven som overordnet tema.

Med oss på laget har vi Sigrun Høgetveit Berg, professor i eldre historie ved UiT Norges arktiske universitet, og Miriam Jensen Tveit, førsteamanuensis ved Nord universitet. Vi utforsker flere måter å fortelle om landsloven og knytte den til en lokal kontekst, for eksempel hvordan var lukta av 1200-tallet? Og hva spiste folk?

Besøk utstillingene hos:

Lofotr Vikingmuseum

På Borg i Lofoten kan du oppleve vikingtiden i et levende miljø. Kjenn lukten av tjære og bål. Smak maten, hør historien. Vikingene har ventet på deg i mer enn tusen år.

Narvik Museum

Den spektakulære Ofotbanen og malmtog, Narviks utvikling og industri, i tillegg til vandre- og kunstutstillinger.

Bø Museum

Velkommen til Bø Museum ved Vinjesjøen. Våre utstillinger handler om kystkultur og forfatteren Regine Normann (1867-1939).

Lofotmuseet

Væreiergården fra 1815 ligger på et av de best bevarte historiske stedene i Lofoten. Lær om lofotfiskets historie og se rorbuer og naust med tradisjonelle trebåter. Historisk hage og naturskjønne omgivelser.

Les mer fra middelalderen

Magnus Lagabøte

Kong Magnus 6. Håkonsson, senere Lagabøte, var konge i Norge i middelalderen, og var kongen bak Landsloven fra 1274.

Landsloven av 1274

Landsloven var en lovbok som gjaldt for hele landet, slik som Norges lover gjør i dag. Den hvilte på en lang og solid rettstradisjon, hvor tinget sto sentralt.

Vágabok

I år 1282 høres et ramaskrik i Vágar. Baron Bjarne Erlingsson av Giske har nettopp stått på tinget på Brurberget og sagt at Vágaboka må tas ut av bruk. Nå er det Landsloven som gjelder.

Bryllupet i Lofoten i Middelalderen

Bryllupet i Lofoten i middelalder – Les om medgiften Ingebjørg fikk med seg inn i ekteskapet med Torleiv i 1335

Å delta på tinget – forlik i en konflikt 

Heimskringla forteller om en forlikt konflikt under et tingsmøte ved Brurberget i Vágar, i begynnelsen av året 1000.

Adkomstanlegget på Lofotr – et ringformet tunanlegg

Visste du at adkomstanlegget på Lofotr Vikingmuseum er utformet som et ringtun? Ser du de såkalte «blåbyggene» liggende rundt glasstaket?

Fiskeværshaugen i Hovden

Marsholmen, Matesholm, Buholmen eller bare kort og godt Holmen. Kjært barn har mange navn. Det har også dette viktige fiskeværet.

Hvem kunne møte på tinget?

Alle frie og våpenføre menn kunne møte på tinget, og på de lokale tingene hadde enkelte kvinner mulighet til å være med.

Hvordan lages et håndskrift?

Å lage et middelalder-håndskrift, eller kodeks, er en lang prosess som foregår i i flere steg.

Magnus Lagabøte og hans ettermæle

Magnus Lagabøtes ettermæle kan vurderes ut fra hvordan det ble skrevet om ham, som for eksempel i et anonymt skaldedikt fra ca. 1280.