Lofotkista

Lofotkista var lofotfiskernes «koffert», hvor de hadde med seg alt de trengte for fiskesesongen. Fiskerne hadde med seg to kister til Lofoten – en for mat, og en for klær og sengetøy.

Det som skulle oppi kista var for det meste produsert på hjemgården til fiskerne, og arbeidet ble utført av kvinnene. Det var et slit å få ferdig lofotkistene til skreisesongen, spesielt når man ser på alt som skulle være oppi. I kleskistene var det gjerne flere skift med ullskjorter, underbukser, mellomtrøyer, hoser, strømper, sjøstøvellester, sjøstøvler, skinnlue, topplue, halsbind, alminnelig vest, jagervest, vadmelsklær, yttertrøye, sjøvotter, busserull, søndagsklær (dress og skjorte), senere også oljehyre, med mer. I tillegg skulle man ha med sengeryer, såkalt lofotrye, som var vevde ulltepper som fiskerne brukte som dyne i rorbua og om bord i båten under reisen. Noen av disse produktene måtte fiskerne kjøpe, hvis tiden ikke strakk til hjemme, eller de ikke kunne lages i hjemmet.

Mange av kistene var oppbevart utenfor de små rorbuene under lofotfiske. Foto: Lofotmuseets fotosamling.
Fra innsiden av en av statsbuene i Lofoten. Garn henger fra taket og kister står stablet opp langs veggen. Foto: Lofotmuseets fotosamling.
Kistene hadde allsidig bruk inne i rorbuene, her er de benyttet som benker og bord mens fiskerne setter opp line. Foto: Lofotmuseets fotosamling.

I matkista fant man forskjellige typer ost, smør, flatbrød og vanlig brød, ulike typer mel og korn, ulike sorter saltet, speket eller tørket kjøtt, saupsyre, kaffe, lefser, sirup, og muligens tobakk. Flere av disse varene kjøpte man i fiskeværene i krambua.

Lofotkister hos Norsk Fiskeværsmuseum.

Lofotkista var høyt prioritert i fiskebondehusholdet, og mye av årshjulet til fiskerbonden og fiskerbondekona gikk ut på å forberede seg til fisket. Store deler av familiens matproduksjon både i form av jordbruk og husdyr, og tekstilproduksjon med ull, skinn, og annen tekstil, gikk med i lofotkista.

Lofotkiste i utstilling hos Bø Museum.
Lofotkiste med innhold hos Bø Museum.

Man sier ofte at det tok rundt 400 timer å utruste en fisker med minimumskravet av klær som trengtes. De årene rundt 30 000 fiskere deltok i lofotfisket gikk det altså med minst 12 millioner kvinnearbeidstimer for at mannfolkene kunne komme seg på havet.

plakat

Lofotkista er en del av ukas objekt 2024 – et samarbeidsprojekt mellom Museum Nord, Árran lulesamiske senter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Narvik Krigsmuseum. Les mer om ukas objekt her.

Flere Lofotkister

Utstyrkiste av selskinn

Utstyrskiste av selskinn til Lofotfiske. Kista er en del av samlingen til Fygle Museum.

Sylinderformet skinnkiste

Sylinderformet skinnkiste med lokk. Brukt under Lofotfisket.

Les mer om lofotfisket:

Historien om Lofoten

Lofotens historie er en historie om fisk. Befolkningen har høstet ressurser fra havet året rundt, samtidig som mange har drevet små gårdsbruk. Men det er sesongfisket etter skrei som har hatt størst betydning for livet her i havgapet.

Skreifisket i Lofoten

Skreifisket i Lofoten går tilbake til steinalderen. I førhistorisk tid kom det også fiskere fra boplasser langt unna Lofothavet, for å delta i det rike fisket og for å ta med seg tørrfisk heim.

All skrei er torsk men ikke all torsk er skrei

All skrei er torsk men ikke all torsk er skrei. Hva er egentlig skrei?

Lofotfisket, uvær og telegrafen

Uvær. Storm. Nedbør. Vi kan oppleve sterke stormer i Nord-Norge. I dag er vi bedre forberedt til å møte dårlig vær, og værvarslingstjenesten sørger for at vi er oppdatert, og vi kan sjekke været
hele tiden på yr.no. Men før kunne vintertiden i nord være ganske uforutsigbar.

Nordnorsk kystkultur

Folk i Vesterålen har vært fiskerbønder i uminnelige tider. Det vil si at man har levd av havet og dyrka jorda.

SKREI historier: En historie om forbindelser

Besøk nettutstillingen om fortiden, nåtiden og fremtiden til den atlantiske torsken.

Fiske og sjøfangst i vikingtid

Lær om fiske og sjøfangst i vikingtid.