Magnus Lagabøte

MAgnus lagabøte – Kongen bak landsloven

Veien mot tronen 
Prins Magnus Håkonsson ble født i Tønsberg i 1238, som nummer to i arverekka til den norske tronen. Han var sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Magnus sin eldre bror, Håkon Unge, ble fra barnsben av lært opp til å bli konge etter deres far. Mens broren ble lært opp til å bli et godt kongsemne, fikk Magnus undervisning i teologi på fransiskanerskolen i Bergen.

Kong Håkon Håkonsson med sin svigerfar Skule Bårdsson. Illustrasjon fra Flatøybok.

Håkon Unge ble tatt til medkonge sammen med sin far i 1240. En medkonge var en konge som regjerer sammen med en likeverdig partner. I 1257 døde Håkon Unge, og samme år ble lillebror Magnus tatt til medkonge. Dette ble gjort for at landet ikke skulle være uten konge mens Kong Håkon var på leidangsferd. Seks år senere døde også faren hans mens han var på vesterhavstog på Orknøyene. Han som ikke skulle bli konge, ble nå kong Magnus 6. Håkonsson i 1263. 

 

Royal Danish Library, GKS 1154 folio: Kong Magnus VI Lagabøters norske landslov og andre lovtekster (Codex Hardenbergianus), side/page 34

Kong Magnus

Magnus skildres som en sjelden skikkelse i norsk kongehistorie. Han er en konge som ikke fører krig, men løser konflikter med forhandlinger og forlik, og hadde omtanke for fattige og svake.

Mens kong Håkon Håkonsson hadde ført ekspansjonspolitikk, valgte Kong Magnus en annen retning. Blant annet avstod Kong Magnus Suderøyene (Hebridene) og Man (Isle of Man) til den skotske kongen ved freden i Perth i 1266. Det tidligere nære forholdet til nære forholdet til den engelske kongen som hadde kjølnet under hans fars regjeringstid, ble gjennopprettet når Magnus i 1269 inngikk en freds- og handelstraktat med den engelske kronen i 1269.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Lagabøte – Lovforbedreren 

Søsteren til Magnus ble sendt til Castilla, i dagens Spania, for å bli gift, og rundt hundre personer fra hoffet i Norge ble med for å markere giftemålet. I Castilla hadde de en egen landslov, Las Siete Partidas som var ferdig i 1265. Kanskje var det her de fikk ideen: Hva om kongeriket Norge også får en landslov? 

Under kong Håkon Håkonssons regjeringstid ble det satt i gang lovreformer, og kong Magnus fortsatte dette arbeidet. Arbeidet resulterte i den norske Landsloven, som er et av de eldste eksemplene på felles rett for et helt kongerike i Europa. Lovboka ble innført for første gang på Frostating i Trøndelag i 1274, og på de andre norske tingene gjennom de neste to årene. Landsloven gjaldt ikke bare for Norge, men også for de norske skattlandene Færøyene, Shetland og Orknøyene. Island fikk sine egne lovbøker: Járnsíða som ble innført mellom 1271 og 1273, som ble erstattet av Jónsbók i 1281.

Etter at kong Magnus døde i 1280 fikk han tilnavnet lagabœtir (lagabøte) som betyr lovforbedreren. 

utstnitt av side fra landsloven, illustrasjoner i margen i forskjellige farger, gotisk håndskrift

Landslovjubileet

I 2024 markeres Landslovjubileet i hele Norge. Det er i år 750 år siden Landsloven ble innført på Frostating i 1274. Les mer om jubileet her:

Landslovjubileet

I år feirer vi 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov. Sammen med professor og historiker fra Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet jobber vi med å utvikle lagabøteutstillinger hos flere av våre museer.