Når ble Andenæs til Andenes? 

Andenes har vært et stort fiskevær i middelalderen. Men navnet er omtalt inkonsekvent. Klarer vi å datere ett skifte fra Andenæs til Andenes?

Vi kan se på bilder fra tidlige tider at det noen ganger står «Andenæs». Jeg har ikke tillagt dette så mye tanker før jeg i arbeidet med å finne ut når taket på Andenes Fyr ble skiftet, må finne dateringspunkter i arkivmaterialet. I denne artikkelen vil jeg forsøke å finne et årstall og årsak til navnebyttet. 

-ANDENÆS poståpneri, i Dverberg prestegjeld, Lofoten og Vesteraalen fogderi, under Namsos postkontor, ble underholdt fra 16.8.1869 med ukentlig bipostrute mellom Risøhavn, Dverberg og Andenæs. Sirk. 14, 29.9.1869, skriver Digitalt Museum.  

 I martirikkelen fra 1726 står det å lese følgende:”Endnu findes her i Fierdingen et Alminneligt fiskevær kaldet Andenæs væhr, som icke tidligere har været lagt for Landskyld formedelst der er liden tillfælde af Jorden, men Opsitterne, som næsten heel allene nærer sig af haved, og ere kaldet Værmænd, haver svaret Husmannsskatt 3 mark pro persona, samt Leedingen som de Aarlig har været Taxerede for.” 

Vi må derfor kunne anta at offentligheten brukte «Andenæs» allerede på denne tiden, mens det på folkemunne nok har vært nærmere dagens «Ainess». Skriftspråket som var mest utbredt var dansk fra den tid at vanlige folk også lærte å skrive. Men dette var det offisielle språket. Vanlige folk brukte fortsatt runer og dialekt. Runer har ikke æ.  

Gamle aviser er ofte gode kilder. Den eldste som finnes på Nasjonal biblioteket med navnet «Andenæs» er Troms Tidene 8.februar 1849. Det handler om drivgods som er funnet i området, mye trevirke av Furu. 

Tromsø Stiftstidene den 21.oktober 1919 

I februar 1913 skriver Trondhjems Folkeblad: 

Og i oktober 1913 skriver Folketidene «Andøposten udkommer på Andenes med 1200 indbyggere i Vesteraalens største fiskevær!»  

Holmestrandsposten skriv 6.mai 1874 om skipet «Ferdinan» som var borte på havet i et halvt år, det ble funnet utenfor «Andenæs Fyr». Mannskapet overlevde ved å fyre med trevirke fra skipet og kokte tran som var det eneste de hadde ombord (artig funfact at første rakett fra Andøya het det samme). 

I sakspapirene til Nordland Fylkesting fra 1890 finner man en sak om «Vandforholdene i Andenæs(Anlæg af 2 Brønde).» 

I 1898 skriver avisen «Tromsø.» om «Nøden i Andø». Det har vært hungersnød i Bjørnskinn, men da veiarbeidet tok til, ble det bedre tider sør på øya. Stortinget oppfordres i dette leserinnlegget om å gi gi strekningen  «Blek – Andenæs» en ekstrabevilgning så det ikke blir hungersnød her også. 

I 1911 skriver Andr. E. Pedersen et åpent brev til Stortingdmand With i Lofotposten. Pedersen mener With har altfor liten kjennskap til forholdene på Andenes – «Min knappe tid og begrensede arbeidskraft gir meg ikke anledning til nogen avispolemik med dem, aller minst naar de ikke kan gi et saklig svar paa en saklig henvendelse, hvad jeg dog hadde ventet.» Pedersen er helt tydelig misfornøyd med Withs arbeid for dampskipavgangene fra Andenes. Han skriver at kommunikasjonen er så dårlig at de har måttet kjører kveite til Harstad med motorbåt. Leser man mellom linjene kan det se ut som Pedersen anklager With for å kun legge til rette for sitt eget selskap, som vi i dag kjenner som Hurtigruten. 

Den 19,februar 1912 melder Bergen Annonce Tidene at Andenæs får -6,4 grader i lufttempratur. 

Så kan det være i skiftet mellom 1912 og 1913 at Andenæs ble Andenes? 

17.mars 1914 skrive Trondhjems Blad. «Skjeldent godt kveitefiske ved Andenæs». 

Og i 1888 kunne Senjen Folkeblad bringe nyheter fra «Andenes» og en pike som «Paa en tur fra Bleg til Andenes havde hun taget feil af veien og gaaet sig udenfor fjeldet». 

Det finnes både eldre eksempler på at Andenes brukes, og nyere med Andenæs. Men det kan se ut som 1910-1914 er de årene disse brukes mest om hverandre.  

Posten skiftet allerede i 1889. Dette gjelder både for Andenes og Lindesnes, to viktige fyrstasjoner på denne tiden. Kanskje var det «Fyrvæsenet» som drev frem skiftet? Selv byttet ikke Posten fra Postvæsenet til Postvesenet som følge av Rettskrivingsreformen som kom i 1917. 

Det kan synes vanskelig å nøyaktig datere en overgang, men det skyldes at den ikke var på en dato, den foregikk over mange år. Det to største pådriverne for skifte var skriftspråksreformene av 1907 og 1917. Årsaken er rett og slett fornorsking, eller en tilbakeføring til det gamle.

Norge hadde en romantisering av det gamle, og et behov for å finne tilbake til sin identitet. Mange navn og ord endret tilbake til de norrøne navnene. Mest kjente er nok Kristiania som fikk tilbake Oslo.

Etter reformene er det ikke lengre mulig å endre stedsnavn etter rettskrivingsnormer, dette fordi navnene er nettopp det.’